17. desember valgte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) å overkjøre de lokale rovviltnemdene. Nemdene hadde anbefalt å ta ut tre ulveflokker innenfor ulvesona – Slettås, Mangen og Hobøl. Elvestuen aksepterte at Slettås-flokken skal tas ut, men holder sin hånd over ulvene i Mangen (Akershus/Hedmark) og Hobøl (Østfold).

Det er viktig at folk nå skjønner hva som skjer når Elvestuen igjen prøver seg med røverhistorier om både ulvebestanden om Stortingets vedtatte politikk om ulveforvaltning i Norge.

1) Venstre er et stadig mindre parti i Norge. Når Venstre på denne måten setter Stortingets vedtak om ulveforvaltning til side, er det fordi andre og større partier lar det skje. Hovedansvaret ligger på Høyre og Fremskrittspartiet. Hadde ikke disse to partiene akseptert Venstres innbitte kamp for en stadig større ulvebestand, så hadde ikke Venstre kunnet ture fram.

2) Rovviltnemdenes vedtak om å skyte ulv i Slettås, på Mangen og i Hobøl var solid faglig begrunnet og knyttet til hvor mye ulv vi har i Norge – og de hensyn som Stortinget mener man skal ta i rovviltpolitikken. Rovviltnemdene styrer etter Stortingets vedtatte bestandsmålsetting for ulv, som sier at vi skal ha 4–6 ynglinger årlig (4 er minimum, 6 er maksimum). Nå ligger ynglingstallet på 10,5 – i realiteten det dobbelte av hva vi skal ha. Uten det uttaket rovviltnemdene legger opp til, vil bestanden fortsette å ligge langt over bestandsmålet. Derfor prøver Elvestuen nå å snakke om alt annet enn bestandsmålet. Dette viser forakt for Stortingets svært tydelige politikk. Nå krever Senterpartiet sammen med Ap at Elvestuen snarest mulig kommer til Stortinget og gjør rede for hvorfor han setter Stortingets vilje til side. Dette handler ikke bare om ulveforvaltning – men like mye om respekten for demokratisk fattede vedtak.

3) Uttaket av ulv i Slettås-reviret er i tråd med Stortingets vedtatte ulvepolitikk. Hverken Bernkonvensjonen, naturmangfoldsloven eller andre regler hindrer oss i å forvalte en voksende ulvebestand – både utenfor og inne i ulvesona. Uttaket kan skje etter naturmangfoldslovens paragraf 18, inkludert bokstav C i første ledd som sier at man kan ta ut rovvilt «for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning». Det er denne hjemmelen som er brukt i Slettås, og det innebærer en klar erkjennelse av at både belastningen for lokalbefolkningen i Slettås og hensynet til Stortingets vedtak om bestandsmål er tunge hensyn som hjemler uttak. Problemet er at Elvestuen nekter å innse at rovviltnemdene har rett når de sier at nøyaktig de samme hensynene burde ført til at Mangen- og Hobøl-reviret blir tatt ut. Igjen ser vi at Elvestuens ulveaktivisme triumferer.

4) Selv Miljødirektoratet sier at Stortingets bestandsmål vil bli nådd selv om man tar ut ulveflokkene i Slettås, på Mangen og i Hobøl. Den 18. september i år slo direktoratet fast følgende: «Etter en samlet vurdering av sannsynlighet for nye revir, revirenes evne til å produsere avkom og annen kunnskap om ulvebestanden konkluderer Miljødirektoratet videre med at det er sannsynlig at bestandsmålet kan nås i 2019 selv om tre ulveflokker innenfor ulvesonen tas ut i løpet av lisensfellingen» [min understrekning].

Alle som støtter en fornuftig ulveforvaltning med bestandsmål bør ha interesse av at saken snarest mulig løftes inn i Stortinget. Erfaringen fra den spolerte ulvejakta vinteren 2016/2017 hvor galt det kan gå, når man «mister» en sesong med ulveforvaltning. Bestanden stiger kraftig. Om Stortinget reagerer kontant, vil det kunne redde en del av ulvejakta i vinter. Vi har bare tida og veien.