Konkurranseskolen: Kynisk og avstumpet

Av
DEL

KRONIKKPå samme måte som at den politiske høyresiden tror arbeidslinja gjør syke mennesker friske, tror man at konkurranse i skolen gjør at elever lærer raskere og mer. Det ligger i begrepets natur at konkurranse skaper vinnere. Men hvis noen vinner må andre nødvendigvis tape, og vi mener at absolutt ingen skal gå 10 år i obligatorisk grunnskole for å bli tapere.

Mange som støtter konkurranseskolen mener at ungene må herdes for et krevende liv preget av steinhard konkurranse både i arbeidslivet og på fritiden. Vi mener dette reflekterer et ganske kynisk og avstumpet syn på samfunnet. Et lands viktigste ressurs er innbyggernes optimisme og tro på framtiden. Da kan ikke skolen ha som oppgave å lære unge mennesker at de som ikke ivaretar sine egne interesser og vinner konkurranser må øve på å «bite i bordkanten og holde ut». Unger skal ikke trene på å bli tapere. Dersom barn og unge har trygghet og selvtillit forstår de helt av seg selv at de noen ganger også må stå i situasjoner som er ubehagelige, rett og slett fordi det er det rette å gjøre.

Testes

I høyreskolen er konkurranseresultatene i de «akademiske» fagene lesing, regning og engelsk ekstremt viktige fordi det er i disse fagene elevene testes på de nasjonale prøvene. Resultatene fra de nasjonale prøvene får bred oppmerksomhet i media, og lokalavisene lager ofte en sak av å rangerer skolene i kommunen. Derfor snakker Jan Tore Sanner, undervisningsminister fra Høyre, hele tiden om hvor viktig det er å holde «læringstrykket» oppe i de teoretiske fagene. Det er dette trykket som presser mange elever i grunnskolen helt flate og gjør dem til tapere.

En annen negativ konsekvens av høyreskolens fokus på konkurranse såkalt «fritt skolevalg», der de elevene med best karakterer fra ungdomskolen vinner konkurransen om å komme inn på videregående skoler med høyt karaktergjennomsnitt. Dette har vært gjennomført i Osloskolen, med tydelig segregering som konsekvens. «Markedsmekanismen» i et slikt karakterbasert opptak har her ført til at man har fått såkalte «vellykkete» skoler på Oslos vestkant, mens det på østkanten har fått utvikle seg såkalte «lavt presterende» skoler med mange problemer. Flere av de fylkene som fikk et venstreflertall etter valget i 2019 ønsket opptak etter nærskoleprinsippet, dvs. at søkeren får plass på den nærmeste videregående skolen som har ønsket linje. Erna Solbergs borgerlige flertallsregjering møtte dette ønsket med å ville lovfeste karakterbasert, «fritt skolevalg» i hele landet.

Rangering

OECDs PISA-undersøkelse rangerer land etter testresultatene i lesing, matematikk og naturfag. I 2000 ble Norge utsatt for «PISA-sjokket». I motsetning til hva alle gikk rundt og trodde kom ikke Norge ut helt på topp i undersøkelsen. Den påtroppende borgerlige regjeringen brukte «PISA-sjokket» for alt det var verdt, og under ledelse av undervisningsminister Kristin Clemet innførte man konkurranseskolen med omfattende akademisering og målstyring.

Mange PISA-undersøkelser seinere viser det seg imidlertid at mer enn 20 år med høyrepolitikk i skolen (i åtte år administrert av en rød/grønn regjering) har ikke Norges resultater i PISA-undersøkelsene endret seg vesentlig. Til tross for det voldsomme «læringstrykket» viser det seg altså at høyreskolen ikke fører til noen særlig akademisk framgang. Dette til tross for at de «svakeste» elevenes fritak fra å delta i undersøkelsen økte fra 2,7% i 2000 til 7,9% i 2019 (2,9% mer enn det OECD tillater). I tillegg til å mislykkes med ønsket akademisk framgang vet vi også at høyreskolen har etterlatt seg mange ofre i form av ulykkelige barn og unge som ikke taklet konkurransen og presset.

Karakterer

I en konkurranseskole er karakterer viktig. Ikke nødvendigvis som et mål på reelle kunnskaper og ferdigheter, men som et middel for å sortere elevene til neste trinn i utdanningen. Den amerikanske pedagogen John Holt sa allerede på 70-tallet at læring forutsetter trygghet og anerkjennelse. Holt mente at vurderingssystemer der man rangerer barn på en normativ skala ut fra deres prestasjoner, er dømt til å skape utrygghet. Han mente derfor at alle prøver, tester og eksamener som går ut på å sammenligne elever måtte fjernes fra skolen. Vi deler langt på vei John Holts synspunkter og foreslår derfor å sette i gang forsøk for å prøve ut alternative vurderingsformer i ungdomskolen.

Mange lærere i skolen forstår hvilken ødeleggende effekt karakterer kan ha på enkelte elevers selvtillit. NRK kunne like før jul i fjor fortelle at en lærer nord i landet sendte brev til 8-klassingene sine der han blant annet skrev: «Nå har du fått ditt første karakterkort. Disse karakterene viser hvordan du har gjort det i de ulike fagene, men de viser ikke at du er en god venn eller at du er flink til å passe på søsknene dine. De viser heller ikke at du danser med de kuleste bevegelsene, eller at du er omsorgsfull og omtenksom og hver dag gjør ditt aller beste».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags