Mellom angst og trakassering

Vold: Mange utsettes for vold og utilbørlige handlinger. Artikkelforfatteren er opptatt av hva det er i samfunnet som skaper denne typen holdninger. foto: scanpix

Vold: Mange utsettes for vold og utilbørlige handlinger. Artikkelforfatteren er opptatt av hva det er i samfunnet som skaper denne typen holdninger. foto: scanpix

Av

Debattinnlegg signert Arne Øgaard (lærer, Moss)

DEL

LESERBREVHøsten har avslørt at det står dårlig til også med det mentale klimaet. De utallige eksemplene på seksuell trakassering viser at mange styres av lavere drifter og totalt mangler interesse og respekt for sine medmennesker. Dårlige opplevelser med og angsten for denne typen atferd, nedsetter livskvaliteten for mange kvinner. Men vi som arbeider i skolen vet at spesielt jenter også plages av en rekke andre former for angst. Angsten for ikke å leve opp til egne krav til utseende og skoleresultater, angsten for å bli sosialt utstøtt, angsten for fremtiden, men kanskje mest alvorlig, den sosiale angsten, angsten for å være seg selv blant andre mennesker.

Det ropes stopp mot seksuelle trakassering og dette markante utropet vil forhåpentligvis skape en holdningsendring. Det investeres også mer i skolehelsetjeneste og annet som skal hjelpe de unge som sliter, men her går arbeidet mye saktere. Men det er få som spør om hvilke sider av vårt samfunn som skaper disse problemene. Det er få som spør om vi trenger en mer dyptgående endring av de norske verdiene.

Det er påfallende at mange trakasseringsavsløringer er fra den intellektuelle eliten ved universitetene og i kulturlivet. Høy utdannelse ser ikke ut til å gi umiddelbar tilgang til høyere moral og medmenneskelighet. Områder hvor det foregår maktkamp ser imidlertid ut til å fremme de motsatte egenskapene. Det er derfor ikke så merkelig at trakasseringen forekommer i de politiske partiene. Det finnes selvsagt mange hederlige unntak i disse miljøene, men likevel er det viktig at vi spør oss om hvordan vi skal forme skole og samfunn som fremmer respekt for andre mennesker og samtidig gir alle mot og kraft til å være dem de er. Det er åpenbart ikke nok bare å snakke om moral.

Dette er selvsagt store spørsmål og jeg må begrense meg til å skrive litt om julen. Den høytiden vi nå går inn i er preget av mange ulike tradisjoner og kan ha verdier på mange nivåer. For meg står barnet i krybben i sentrum. Barnet som fødes i fattigdom og kulde i årets mørkeste natt og som har som misjon å bringe nestekjærlighetens varme inn i jordutviklingen. En kan betrakte dette både som en realitet og som et symbol. Her velger jeg det siste. Det vil si at vi i julens fred har en impuls til å søke kontakt med barnet i oss selv. Uansett hvor skjevt vi har kommet ut i livet, kan vi få en ny start. Vi kan reflektere over hvordan vi best skal ivareta dette indre barnet slik at vi kan fortsette vår utvikling i en mer nestekjærlig retning samtidig som vi blir sterkere til å stå fram for de beste av våre verdier. Vi kan inspireres av de gode julefortellingene, sangene og lysene som tennes i mørke. I selskap med familie og venner kan vi i fellesskap undre oss og utdype spørsmålet om hva det kan være i vårt samfunn som fremmer angst og trakassering. I forhold til livets realiteter har vi alle noe viktig å bidra med. Det er åpenbart at dette er spørsmål som ikke kan overlates til den intellektuelle eliten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags