Å verdsette praktiske-estetiske fag og ferdigheter i praksis

Variasjon: – Motiverte elever som opplever en meningsfull skolehverdag, vil prestere bedre i flere fag, skriver Hanne Westerveld Jensen.

Variasjon: – Motiverte elever som opplever en meningsfull skolehverdag, vil prestere bedre i flere fag, skriver Hanne Westerveld Jensen. Foto:

Av
DEL

DEBATTEt Leserinnlegg i Moss Avis den 24.04., skrevet av pedagogene Hanne Orm og Morten Hansen, ga meg tro på at vi kan få til noe spennende i den nye Mosseskolen!

LES OGSÅ: Flere timer i praktiske fag i grunnskolen

Hanne og Morten skriver om behovet for å øke fokuset på praktiske, estetiske og yrkesfagsrettede fag og ferdigheter i grunnskolen. De peker blant annet på potensialet som ligger i kunst og håndverksfaget, arbeidslivsfaget, og lærekandidatordningen i videregående yrkesopplæring, som gir mulighet for å «skreddersy» fagopplæring i bedrift.

I Østfold har vi om lag 300 flotte lærekandidatene som er på jobb i dette øyeblikk, i et bredt spekter av bedrifter og kommunale institusjoner. Ungdom med lave skolefaglige resultater som over relativt kort tid, forvandles til dyktige, betrodde medarbeidere, og en verdsatt deltaker i et arbeidsfellesskap. Her ligger et paradoks. Er ikke skolens primæroppgave å forberede barna våre til arbeidslivet? Jeg spør da; hvorfor har disse dyktige ungdommene så lav karaktermessig skår, og hvordan kan vi sørge for å dyrke dette verdifulle potensialet tidligere i skoleløpet?

Det finnes selvfølgelig mange og nyanserte forklaringer på dette, både i skolen og i elevenes oppvekstvilkår. I min masteravhandling «Klar for videregående? Mangfold, mestringspraksiser og forebygging av frafall i ungdomstrinnet», forteller rådgivere fra ungdomsskoler rundt om i Østfold om hva de mener bidrar til mestring og læring for elever i ungdomstrinnet. De peker også på politiske og strukturelle føringer de opplever som et hinder for å skape gode mestringsarenaer. Rådgiverne forteller om mange gode og positive mestringserfaringer for elever i dagens grunnskole. Samtidig er de enige om at undervisningen i ungdomsskolen kan bli mer variert, praktisk og tverrfaglig. De snakker også om behovet for en tydeligere VI-skole med en levende «fellesarena» der elevene kan møtes på tvers og uttrykke seg kreativt på mange ulike måter. Mine informanter hevder at et viktig hinder for å få til dette, er omfattende og detaljerte læreplaner som gir liten tid til å planlegge og gjennomføre gode undervisningsopplegg. De påpeker også at tunge føringer for kartlegging og evaluering av «felles»fagene i grunnskolen, som norsk, matte, engelsk, tvinger undervisningen i en entydig retning. Rådgiverne er opptatt av behovet for en oppvurdering av praktisk-estetiske fag og disipliner, og de ønsker seg flere lærere i grunnskolen med yrkesfaglig bakgrunn. Dette handler, ifølge dem, om å verdsette denne type kunnskaper og ferdigheter i praksis.

Eifred Markussen er en av Norges fremste forskere på skoleslutting. Han hevder at alle elever har behov for å møte aktiviteter i skolen som de kan «relatere til og kjenne seg igjen i», og dermed oppleve som meningsfylt (Markussen, E (2016) Forskjell på folk! I Reegård, K & Rogstad, J (Red.) De frafalne). Hvis ungdomsskolen gjennom politiske føringer, oppfordres til først og fremst å forberede elevene til studieforberedende løp, hva forteller dette elevene våre om verdien av kunnskap og ferdigheter som kreves for å lykkes i yrkesfagene?

Og hva er der framtidens skole og arbeidsliv egentlig vil ha behov for? (NOU 1015:8 (2015) Fremtidens skole- fornyelse av fag og kompetanser). Er det ikke slik at alle elever vil ha behov for å utvikle ferdigheter som læres gjennom en konkret, praktisk og tverrfaglig tilnærming i læringsprosessen? Ferdigheter, eller «soft skills», som for eksempel kreativitet, evne til å finne nye løsninger, fleksibilitet, samarbeidsevne, sosial kompetanse, fysisk og mental styrke/ utholdenhet og mye mer. Etter min mening lager språket vårt et unaturlig skille mellom praktisk og teoretisk kunnskap og ferdigheter. Disse to komponentene er uatskillelige og gjensidig avhengige av hverandre.

Fagfornyelsen som presenteres i Meld.st. 28 (2015-2016) Fag-fordypning-forståelse, legger til rette for at skolen kan gå i den retningen som pedagogene beskriver i sitt innlegg. Det jobbes nå med å begrense antall mål i de nye læreplanene. Det skal fokuseres på fordypning framfor bredde i læringsprosessen, og det introduseres et nytt håndverksfag i grunnskolen. Her ligger et potensial for å utvikle nye undervisningsformer for mangfoldet av elever. La oss gripe denne muligheten!

Jeg støtter Hanne og Mortens anbefaling om å ta praktisk-estetiske fag og ferdigheter i grunnskolen på største alvor, og ikke minst verdsette og utnytte kompetansen vi har i skolene våre innenfor disse fagområdene. Som avtroppende medlem av hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) i Rygge, vil jeg oppfordre politikere i nye Moss til å ta pedagogenes utfordring på alvor. Ikke tre egne løsninger ned over hodet på skolene. Gi dem ressurser og tid til å prøve ut nye modeller og metoder mot en mer variert og praktisk undervisning, dersom de ønsker dette. Legg til rette for samarbeid med videregående skoler, næringsliv og kommunale virksomheter. Sørg for at verdier og mål for Mosseskolen har riktig fokus. Slutt med ensidig etterspørsel etter «flotte statistikker» og «gode resultater» på nasjonale prøver. Motiverte elever som opplever en meningsfull skolehverdag, vil prestere bedre i flere fag. Og de vil kunne velge videre skolegang basert på konkrete erfaringer fra et bredt spekter av fag og disipliner, som alle er blitt prioritert og vurdert som viktige og verdifulle av skolen de kommer fra. Viktige og verdifulle i elevene skolehverdag og på vitnemålet deres.

LES OGSÅ: Flere timer i praktiske fag i grunnskolen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags