Stell og pynt av gravplasser i Moss

Behov: For mange er gravplassen en godt sted å minnes og markere. Artikkelforfatteren vil gjerne få disponere de centimetrene som hører til graven, på sin måte. Illustrasjonsfoto: espen vinje

Behov: For mange er gravplassen en godt sted å minnes og markere. Artikkelforfatteren vil gjerne få disponere de centimetrene som hører til graven, på sin måte. Illustrasjonsfoto: espen vinje

Av
DEL

MeningerSorg er en vanskelig ting å definere. Den er forskjellig fra person til person og man har forskjellig behov for å bearbeide den. Noen bruker mye tid på kirkegården, mens andre kanskje ikke orker eller vil dit i det hele tatt. Sorg og sorgarbeid er individuelt, og det bør den få være.

Det er derfor utrolig trist å lese at vi som har gravplasser vi steller her i Moss ikke kan få pynte disse med annet enn blomster og gravlys.

Er det noen i Moss kirkelige fellesråd som har mistet et barn eller har noen av dere barn som har mistet en forelder?

Jeg er mamma til en engel. For noen år siden døde babyen i magen min like før termin og vi måtte fortelle storesøster, som da var 4 ½ år, at lillebror ikke skulle være med oss hjem likevel. Det er ikke lett å forklare en fireåring hvorfor lillebror er død. Hun fikk holde han på sykehuset, hun koste med han og han skulle selvfølgelig ha med koseklut i kista. Hun var med å bestemme musikk, hun var med i begravelsen, og hun strødde gullglitter på kista da den ble senket i jorda.

Hun har hele tiden vært opptatt av at lillebror skal ha det fint. Hun har kjøpt pyntegjenstander til gravplassen, hun lager tegninger og setter klistremerker på lysene. Da hun var seks år bar hun med seg en stein fra Gaustatoppen, som hun malte navnet hans på. Han skulle også få en del av fjellet hun elsker å gå på.

På skolen lagde de julekort til julen 2019. Hun lagde kort til broren sin. «Vi savner deg, vi kommer til deg på søndag» skrev hun. Han skal ha påskepynt til påske, flagg på 17. mai, gresskarpynt på Halloween, julenisse til jul og selvfølgelig stjerneskudd på nyttårsaften. Han er jo en del av familien.

Jeg vil anta at enkelte barn som har mistet en forelder kanskje har samme behov som datteren min har overfor broren sin. Skal ikke de få lage morsdags- eller farsdagskort, eller en fin tegning sammen med vennene sine på skolen og levere dem hos mamma eller pappa?

Jeg har også behov for å ha hjerte og engel på plassen hans, han er min engel. Han skal ha det fint hos seg, det er det eneste jeg kan gjøre for han nå.

Hva er det som er så farlig med at barn (og voksne) kan få bearbeide sorgen sin ved å pynte gravplassen til sine kjære? Hvorfor kan ikke vi få pynte med det vi føler er riktig?

På den ene bårebuketten sønnen min fikk til begravelsen sin fulgte det med en bamse. Den har stått på gravplassen hans hele tiden i de årene som har gått og der håper jeg den kan få stå til det ikke er mer igjen av den.

At man har en viss plass til disposisjon, 60 cm, er greit nok, men innenfor den tilmålte, og betalte, plassen bør vi få kunne pynte med det vi selv ønsker.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags