Livet som sportsgal

Joakim Bekkåsen.

Joakim Bekkåsen. Foto:

Av
DEL

Mårn duMan skulle kanskje ikke tro at det gikk an å få tilsnakk fra mammaen sin for å snakke for mye om sport? Jo da, det har jeg erfart. Som 11-åring fulgte jeg ekstremt godt med på det engelske fotballaget Manchester United. Jeg sto opp tre timer før skolestart og så opptak av gamle kamper og jublet som om det var direktesendinger.

Jeg kunne ikke snakke om noe annet enn fotball og etter hvert fikk «mutter'n» nok. Jeg husker den dagen meget godt. Vi var på vei til Sverige for å handle og jeg plapret i vei om Manchester United som vanlig. Laget skulle spille semifinale i Champions League senere denne dagen, så jeg var ekstra ivrig. Til slutt kom en klar og høylytt beskjed fra forsetet: – Snakker du mer om fotball nå, får du ikke se kampen i kveld, sa mutter'n. Og heldigvis klarte jeg å holde meg rolig, selv om det var rimelig tøft.

En jeg derimot kunne snakke om fotball med på både inn- og utpust, var Liverpool-supporteren Sebastian Mikalsen. Sammen begynte vi å notere resultater fra europeiske fotballigaer, og sammen fylte vi den ene kladdeboka etter den andre.

Verden har heller ikke forandret seg så mye siden den gang. Sebastian noterer fortsatt statistikker i sin rolle som fotballdommer, og jeg det samme som sportsjournalist. Lidenskapen lever i beste velgående hos oss begge hele 15 år etter.

Men i motsetning til hva en del familiemedlemmer av meg tror, går det faktisk an å snakke med meg om andre ting. I alle fall i et par minutter ...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags