Dataskjerm eller bok og papir?

Av
DEL

KronikkEn lærervenn fra Bærum er oppgitt over ressursbruken i hennes skole. Først fikk de dyre smarttavler, som så ble byttet ut med projektorer før disse igjen ble kastet og erstattet med nettbrett. Nå undres hun på hva som blir det neste. Også mange foreldre lurer på hvorfor barna på mange skoler ikke begynner med blyant, men får utdelt nettbrett første skoledag. På debattsidene stilles det spørsmål om de langsiktige konsekvensene. De vet vi ikke før om 20 år, men ut fra dagens viten så lærer barna å lese og skrive mye raskere og de skriver lengre tekster. Men det ser også ut til at de husker mindre av det de skriver.

I Steinerskolen er vi opptatt av at skrivingen skal innføres gjennom en langsom kunstnerisk prosess, slik at barnets kreativitet og utholdenhet øves. Ikke så mange andre er opptatt av dette, men det forskes på andre aktuelle spørsmål. Anne Mangen har fått internasjonal oppmerksomhet ved å vise at å lese på skjerm har en negativ betydning for leseforståelsen av lengre, sammenhengende tekster. Vi forstår og husker mer av skjønnlitterære tekster når vi leser dem på papir. Det at barn lærer å lese tidlig innebærer ikke nødvendigvis at de kommer til å lese utfordrende bøker som voksne. Ut fra studier i USA, kan det derimot se ut til at oppvekst med mye datateknologi fører til en vegring mot å lese bøker. Uten å lese bøker kan en selvsagt hente mye informasjon fra internett, men skal en fordype seg i et emne må ha tilgang til lengre tekster. Mangelen på selvstendig fordypning oppleves i dag både i skolene og på universitetene ved at mange innleverte oppgaver i hovedsak består av stoff som er direkte klippet fra nettet.

Alle barn lærer etter hvert å skrive med hånd, men et spørsmål er i hvilken grad de vil praktisere dette når de allerede er forbundet med tastaturet. Det finnes de som hevder at håndskrift tilhører fortiden, men det er også forfattere som skriver førsteutkastet med fyllepenn og hevder at de tenker på en annen måte med penn i hånden.

Det er ingen som er motstandere av at barn skal lære en fornuftig bruk av datateknologi i skolen og at dette må gjøres i en pedagogisk sammenheng hvor elevene ikke forstyrres av spill og sosiale medier. Det er også enighet om at gode og engasjerte lærere er det viktigste for at barn skal lære. Men det er mange ulike synspunkter på omfanget av bruken av datateknologi, og et viktig spørsmål er hvem som styrer utviklingen. Er det skoleledere som søker prestisje i å være først i den digitale trenden eller er det teknologiselskapene som presser på? De siste tjener utvilsomt store summer på norsk skole. Fra teknologihold blir det påstått at elevene må lære det nyeste for at vi ikke skal få et digitalt klasseskille. En gang var det å beherske datateknologi noe for de utvalgte, men med dagens smarthøytalere kan selv en papegøye bestille varer på nettet. Den nye overklassen er kanskje ikke de som kan lage flotte PowerPoint-presentasjoner, men de som makter å ta nettpauser og er i stand til å lese utfordrende bøker. Som lærer i mer enn 30 år har jeg sett at barn som kommer fra gårder ofte fremhever seg ved å finne praktiske løsninger og ved å se hva som må gjøres. Ut fra dette tror jeg at de som vil klare seg best i fremtiden er de som har praktisk virkelighetserfaring. Dette har ingen forsket på, men det foreligger flere undersøkelser som viser at det å spille et instrument og ha god praktisk kunstundervisning styrker elevenes helhetlige utvikling.

Dette er store og komplekse tema hvor alle lærere, foreldre og interesserte bør følge med og delta i debatten. Blant de mange tekstene jeg leste før dette ble skrevet, velger jeg å sitere lærer Hege Rødahl Scarpellino: «Vi må ikke glemme at barn og unge går på skolen for å lære. Hva de henter fra internett og produserer med fin pynt og flott innpakning på brettene sine, sier ikke nødvendigvis noe om hva de har lært. Jeg håper at framtidas skole vil bruke en kombinasjon av trykte og digitale læringsressurser. Så kan elevene få lov til å legge bort skjermen innimellom, kjenne på det å leve litt langsommere og ikke bare bestille den ene raske opplevelsen etter den andre.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags