– Hvor skal godstogene gå?

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkDette ubesvarte spørsmålet er en stor joker i jernbanedebatten. Det vil være katastrofalt om utbyggingen starter før man vet svaret. At svaret på spørsmålet ikke foreligger er i seg selv et stort problem

Godsforbindelsen Oslo – Gøteborg var tema i et møte i Brussel den 15. november 2016. Magnus Kårested (CEO ved Gøteborg havn) opplyste at 50 prosent av alt gods på Gøteborg havn går videre på jernbane, mens kun to prosent av godset til Norge går videre på jernbane. Micael Cramer, «Chairman of the Transport Committee» i EU-parlamentet reagerte spontant på opplysningen og uttalte: «Dette er svært dårlige tall.» Det var unison enighet om at situasjonen måtte rettes.

Fra norsk side deltok Siv Jacobsen, presentert som Østfolds Fylkesordfører. Under Fylkesordførerens innlegg ble svenskene tilbudt at Norge kunne dekke halve kostnaden for strekningen Halden - Öxnered. Strekningen ble av Fylkesordføreren omtalt som «the missing link» fordi dette, i følge fylkesordføreren, er den eneste strekningen der det ikke foreligger ferdige planer for nytt dobbeltspor for gods. Statssekretær Tom - Crister Nilsens reaksjon fikk møtedeltagerne til å oppfatte at tilbudet om norsk finansiering i Sverige kanskje ikke var forankret helt opp.

Under en tilsvarende konferanse i Gøteborg i fjor sa tidligere svensk samferdselsminister, Bjørn Rosengren: «Det finnes to viktige: Det ene er Oslo – Gøteborg, det andre er Malmbanen (Kiruna - Narvik).» Rosengrens budskap er at det ikke finnes mer lønnsomme jernbaneinvesteringer i Skandinavia. Godsvolumet er forklaringen. Gøteborgs ordfører opplyste at hun ønsket at Norge skulle fortsette å øke sitt godsvolum over Gøteborg havn, men gjorde det klart at de ikke kunne ta flere lastebiler. Fra svensk side ble det poengtert at svenskene eksporterer mer varer til Norge enn til Tyskland. En god godsforbindelse til Norge er derfor viktig også for Sverige.

Under begge konferansene ble strekningen Oslo – Gøteborg omtalt som Skandinavias viktigste godsforbindelse. At dobbeltsporet også skal benyttes til persontransport lokalt i Norge ble ikke fokusert i de to konferansene. Norge gir dermed et uriktig bilde til våre naboland om hva som planlegges bygd i Norge. Det er ikke riktig at det foreligger ferdige og vedtatte planer for en godsforbindelse på norsk side fra Halden til Oslo. I Tune Rådhus den 16. januar presiserte Bane Nor flere ganger at IC-prosjektet som planlegges IKKE er et godsprosjekt.

Hvilke godsvolumer planlegges det for og hva er tidsplanen? Myndighetene har ved klimaavtalen i Paris, og i den siste regjeringserklæringen, tallfestet og tidfestet målene. Årstallet 2030 er viktig i den sammenheng. Forventende volumer kan estimeres. Hvert døgn passerer nesten 3000 lastebiler over Svinesund. Om hver lastebil er 20 meter blir samlet lengde 60 km som tilsvarer 80 godstog med 750 meters lengde. Stortinget har i NTP gitt en bestilling om at godstog på strekningen skal ha 750 meters lengde. Lengden har betydning for togets konkurransekraft mot lastebil.

Ambisjonen for strekningen Oslo - Gøteborg bør kanskje være at 60 prosent eller mer av volumet som i dag går på lastebil flyttes over på bane. Dette for å kunne nå målene landet sett under ett. I beregningen må volumet som allerede går på bane, samt forventet volumvekst frem til 2030, også med. Ut fra disse forutsetningene kan en forvente mer enn 50 godstog på 750 meter per døgn. Hvor skal så disse godstogene gå? Her presenteres fem alternative svar:

1. Godstog på dobbeltspor via Moss, Fredrikstad og Sarpsborg sentrum. De skarpe svingene på traseen gjør at en må ha kortere, og derfor fler godstog om hele godsvolumet skulle gå her. Det planlegges fire IC tog og fire lokaltog hver vei i Moss. I tillegg kommer utenlandstog. Det er lovet fem hvite timer på natten uten tog. Altså vil det ikke være kapasitet til det angitte godsvolumet. Dette bekrefter Bane Nor. Resultatet kan bli at det kjøres et stort antall godstog på strekningen, kanskje også på natten, mange nok til å forringe bomiljøet for tusenvis av mennesker, og likevel ikke nok til å møte behovet.

2. Godstog i rett linje fra Solli til Ski, øst for Vansjø. Traseen for IC prosjektet kunne ha vært: Fra Halden (eller Svinesund) - Rolvsøy - Solli – (følge E6 på østsiden) - Rygge flyplass - inn i Moss i traseen tegnet av Norsk Bane. Dette ville gitt en langt mer skånsom løsning i Moss. I et neste trinn kunne det så bygges et eget gods- og høyhastighetsspor i rett linje fra Solli til Ski. En slik løsning fordrer et nytt politisk flertall i Sarpsborg.

3. Godstog i rett linje fra Ski til Sarpsborg. Er denne løsningen under planlegging? Det ville i tilfelle vært naturlig. Utgangspunktet her er at planlagt nytt dobbeltspor via Fredrikstad og Sarpsborg bygges først. Ordføreren og alle andre må få med seg følgende: Hoveddelen av alle planlagte godstogene mellom Oslo og Gøteborg skal likevel IKKE gå på IC sporet via Fredrikstad. Bane NOR bekrefter at det pågår planlegging av andre linjer for gods. Fra Nedre Glomma mot Oslo trengs fire nye spor. Fra Nedre Glomma og sydover trengs to. Det eneste intuitivt naturlige tilkoblingspunktet for nok et dobbeltspor fra Ski blir da Sarpsborg stasjon. Det finnes en enkel måte å avvise denne teorien på: Fortell hvor godstogene skal gå!

4. Godstog på Østre Linje. Dette ble av Bane Nor igjen løftet frem som et alternativ på Tune Rådhus den 16. januar. Som en avlastning og som et alternativ for fremføring av et lite antall av gårsdagens godstog kan dette være fornuftig. Som et alternativ for fremføring av et stort antall av morgendagens godstog med lengde på 750 meter er dette galskap. Traseen er så svingete at knapt en meter av den gamle traseen kan benyttes om traseen skal oppgraderes til en hovedforbindelse for gods mellom Oslo og Gøteborg. Traseen går innom det som er mulig å treffe på av tett befolkede områder i Indre Østfold og vil ta store arealer med dyrket mark.

5. Godstog via Kongsvinger. Det har lenge vært kjent at det er krefter som jobber for at Kongsvinger skal bli sentrum for all togtrafikk i Skandinavia. «Skandinaviakrysset» er navnet på ideen. Planen er at gods og høyhastighetstog fra Oslo, Stockholm og Gøteborg møtes på Kongsvinger. I Sarpsborg blir spørsmålet: Hva skal vi med dobbeltspor fra Fredrikstad og hvorfor skal vi ødelegge Tarris om utenlandstog og godstog skal gå om Kongsvinger? Hvordan skal Sarpinger da kunne komme raskt til Gøteborg og København med tog?

Gods via Fredrikstad er ikke aktuelt grunnet kapasitetsbegrensning. Gods i rett linje fra Solli til Ski krever et nytt politisk flertall i Sarpsborg. Godsalternativ 3, 4 og 5 vil på hver sin måte gi negative konsekvenser for Sarpsborg. Finnes det flere alternativ er det fint om andre bringer frem disse.

Det er uklart om godsterminalen på Rolvsøy skal flyttes eller legges ned. Det har betydning for lokalt næringsliv. Kan vi få masse jernbane og miste godsterminalen? Spørsmålet som må besvares er: Hvor skal godstogene gå? Det er behov for et presist svar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags