Når det skal bygges hensettingsanlegg, så må dette være fremtidsrettet

FREMTIDSRETTET: Man må tenke fremtidsrettet når det gjelder hensettingsanlegg for tog, mener Råde ordfører René Rafshol. Her et illustrasjonsfoto fra Moss togstasjon.

FREMTIDSRETTET: Man må tenke fremtidsrettet når det gjelder hensettingsanlegg for tog, mener Råde ordfører René Rafshol. Her et illustrasjonsfoto fra Moss togstasjon.

Av
DEL

DEBATTUnder Lillehammer OL i 1994 var det to journalister som brukte internett for å rapportere fra folkehavet og kulden, i dag bruker vel nesten alle internett daglig eller ukentlig. I dag kan man i noen byer i Norge, se selvkjørende busser og selvkjørende biler som et prøveprosjekt. I noen år nå har man hatt døgnåpne bibliotek uten ansatte, og her om dagen kom den første nattåpne butikken uten betjening. Det jobbes med dronedrosjer og mye annet spennende.

Toget har vært viktig for å frakte innbyggere i Østfold rundt i fylke, og frem og tilbake til Oslo. Det er en behagelig måte å reise på og den er klimavennlig. For å nå klimamålene er det viktig å få på plass både dobbeltspor gjennom Østfold, påkobling østre linje og follotunnelen.

Med tanke på hva som har skjedd siden 1994, har jeg utfordret Bane Nors planlegger for hensettingsanlegg til å tenke nytt, ta kontakt med ingeniørmiljøet i Norge, eller undersøke hva de gjør i Japan eller andre land, for å være fremtidsrettet. Dessverre har man ikke tenkt på det i hele tatt. Her snakker vi om anlegg som er store og som skal serve lokaltogene i kanskje 100 år. Jeg er sikker på at ingeniørmiljøet i Norge kan hjelpe til både med klimasmarte løsninger for fremtiden, og med å tenke nytt om hensetting.

Et annet spørsmål jeg har utfordret Bane Nor på, er om dagens togmønster (start og endestasjoner) og rushtider er spikret i stein for alltid. Det vil de ikke svare på men henviser til oppdraget de har fått. Av ruteplanleggere har jeg fått bekreftet at det er mulig å tenke annerledes om både togmønster og rushtider.

Bane Nor har lagt frem fem alternativer for plassering av hensettingsanlegg. For noen år siden, ble flere av disse stedene erklært som uegnet av et annet konsulentfirma etter en vurdering for Bane Nor. Hva som har skjedd som har gjort de områdene aktuelle igjen, har ikke vi fått svar på. I tillegg virker vektingen av hvorfor noen områder fortsatt er aktuelle, mens andre er valgt bort som tilfeldig. Der noe er vektet som viktige tur- og kulturminneområder og da bort som aktuelle områder, er det andre områder som er viktige kultur- og turområder som fortsatt er aktuelle. Med slik vekting blir det vanskelig å finne den røde tråden, eller skal jeg si sporet. Alternativene i Råde ble tatt ut av prosjektet forrige gang og det finnes ingen grunn til at de skal være aktuelle denne gangen heller.

For godt over 1 år siden sa politikerne i de tre berørte kommunene Moss, Rygge og Råde nei til de fire forslagene som lå inne som aktuelle områder. Dette hørte ikke Bane Nor på og valgte å jobbe videre med disse. Da blir det litt spesielt at de nå skylder på tiden for at det nå snart må tas en avgjørelse. De har nå sendt forslagene videre fra Bane Nor til Samferdselsdepartementet for at det skal bli en statlig regulering av prosjektet.

Så hva skjer nå? Det vet ingen. Derfor er det viktig når det skal bygges hensettingsanlegg, så må dette være fremtidsrettet, og at departementet tar innover seg at med ny teknologi åpnes nye muligheter for hver dag som går. Derfor håper jeg at man nå våger å tenke nytt og invitere inn til en idédugnad for å se hva som finnes av muligheter fremover. På Mosseregionkonferansen høsten 2017 hørte vi om hvordan Helsingborg kommune gjør det når de skal løse store problemer. De lager en gruppe som setter seg sammen og jobber i flere dager helt til de finner løsninger på problemer. Det finnes så mange dyktige ingeniører, forskere, idémakere, og annet i inn- og utland som kunne ha blitt med på å skape de nye løsningene. Løsninger som ikke raserer 70 -100 mål med landområder i de tre kommunene som i dag også har europaveier, riksveier, havner, togspor, flyplass og mye mer. Derfor er områder kommunene har som ikke er utbygd, viktige å bevare som rekreasjonsområder, matproduksjon, kulturminner, kulturlandskap og fremtidige byggeområder.

Vestby har sagt at de kan være positiv til å få hensettingsanlegg, men da må man få lokaltogene til å kunne starte og stoppe ved Vestby og Son stasjon. Med ferdigstillelse av Follotunnelen, ny stasjon i Moss og dobbeltspor til Fredrikstad kan man både øke rushtidens varighet på morgenen og ettermiddagen, og dermed ha 4 Inter City (IC) tog i timen som gjør toget til det naturlige reisemiddelet når man skal forflytte seg. Derfor har jeg ikke tro på at de som skal ta tog til og fra Moss vil sette seg på melkeruta (lokaltoget) som tar 15-20 minutter lenger enn IC togene hvis de skal til eller fra Oslo.

Derfor anbefaler jeg Samferdselsdepartementet og Kommunaldepartementet om å ta en pust i bakken. Tenk fremtidsrettet både på hva et hensetningsanlegg kan være og hvor det skal plasseres når lokaltog kan ha endret mønster enn hva det har i dag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags