Mennesket fortrenger ulven

Av
DEL

LesebrevNorges befolkning passerte tre millioner i 1942, fire millioner i 1975 og fem millioner i 2012. Ved inngangen til 2018 hadde Norge i alt 5 295 619 innbyggere inkludert Svalbard og Jan Mayen.

Det ble vinteren 2017-2018 registrert 70-71 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 45 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige.

Over et helt år dreper en ulveflokk i gjennomsnitt 120 elger. Antall felte elger under jaktåret 2017/2018 er 31.613. De falt for menneskelige jegere, tallene nevner ikke skadeskutte dyr.

Antall sau i Norge er i skrivende stund 1.003.987 ut ifra søknader om produksjonstilskudd. Tapstallene i utmarka er rundt 80 000 sau pr beitesesong. Ikke pr. år, men beitesesong – som varer fra utslipp på våren, og til inntak og slakt på høsten. Rovdyr står for ca 10 % av svinnet, hvor ulven står for den minste delen av svinnet blant rovdyr. Likevel er det ulven som er hatet. Nylig ble det opplyst at det har økt med sau innenfor ulvesonen, men tapstall for ulv er mindre fordi sauene ikke går i utmark; de går bak beskyttelse i form av rovdyrsikre gjerder. Ergo er det bevist: Det er mulig å drive med sau i nærheten av ulveflokker. Men så var det de andre kortene som ulvemotstanderne liker å bruke.

Folk er redde for ulv, sier de, og de som er redde sier at flertallet ikke ønsker ulv, selv om dette ikke er sant. De bor i områder der ulven bodde før. For når menneskene blir flere, sprer de seg utover og fortrenger naturen. De flytter inn på steder hvor dyrelivet må vike eller tilpasse seg, for vi mennesker nekter å tilpasse oss. Liker vi ikke det vi har rundt dørene, velger vi å bli redd for det og fortrenge det, og i verste fall drepe det for å tvinge omgivelsene til å lystre vårt levesett.

Det er ikke snakk om å lære seg å leve med dem som bodde der fra før. Vi har blitt overmennesker som bestemmer over naturen, som bestemmer hvem som skal leve eller dø i skogen. Som bestemmer hvem som er verd å leve ut fra vår oppfatning om verdier.

For hva trenger vi ulven for? Hvilken nytte gjør den?

Men hvilken rett har vi til å bestemme verdien på det naturen har skapt som en del av helheten og samarbeidet i skogen? Heller enn å lære seg å leve med naturen, bekjemper de naturen og velger å frykte den, velger å høre på rykter og lar seg opphause av andres frykt – frykt som spres av de som ikke frykter, men hater. For når vi ser i kommentarfeltene rundt om kring, så er det rent hat mot det dyret som står for det minste svinnet på sau i utmarka. Daglig oppfordres det til faunakriminalitet mot ulv: Skyt, grav, ti stille.

Ikke bare blir vi flere mennesker her i Norge. Det blir også flere og flere sauer. Til tross for at Norturas råd de siste årene har vært å minke antallet, har regjeringa tillatt øking. Og mens salget går ned fordi folk ikke ønsker å kjøpe konfliktkjøtt lenger, blir overskuddskjøtt solgt til dumpingpriser i arabiske land eller solgt billig som mat til pelsdyr, ei næring som er bestemt avviklet innen noen år. Og alt dette sponset av våre skattepenger via subsidier mens rødlista rovdyr lider under utrydningspolitikken.

De to ulveflokkene som ble skutt i fjor vinter hadde ikke tatt en sau. Det er elg det er snakk om, en hobby som gladelig skyver sauenæringa foran seg i ulvehatet. Konflikten er bredere enn det regjeringen vil innrømme. Og vi er en del av konflikten, for vi vil aldri slutte å være naturens stemme så lenge politikerne lever med skylapper på Stortinget.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags