Gå til sidens hovedinnhold

Når pekefingeren ikke er nok

Artikkelen er over 3 år gammel

KRONIKK Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nok en gang har mediebildet i sommer vært preget av ungdom som skader hverandre både i slåsskamper og seksuelt. Det kan være lett å tenke at dette er en normal del av oppveksten. Skal vi som voksne bidra med adekvat veiledning og støtte i denne prosessen er det nødvendig å kunne inngå i dialog med barn og ungdom. Pekefinger og absolutte grenser i form av «nei» og «stopp» vil kunne medføre økt hemmeligholdelse og skjult atferd.

Barn og ungdom skal teste grenser og det er følgelig unngåelig at de også tråkker over og bryter lover og regler. Det har alltid vært sånn og vil alltid være sånn også i fremtiden. Ut fra internasjonal forskning og mye klinisk erfaring både lokalt og i Norden vet vi at det heldigvis er et mindretall av ungdommen som involveres inngår i slike alvorlige handlinger.

Det er heller ikke nødvendig å påføre andre varige mén for å forstå verken konsekvensene av egne handlinger eller for å senere kunne vokse opp og bli en fornuftig voksen.

Evolusjonen har sikret mennesket gode overlevelsesferdigheter og allerede fra fødselen av gjør vi alt for å sikre at våre behov blir dekket. Dette innebærer også seksuelle behov, behov for autonomi samt utløp for følelser som sinne og redsel. Gjennom oppveksten lærer vi oss hvordan vi kan regulere våre behov og følelser slik at vi som voksne bedre kan ivareta både oss selv og omgivelsene våre. I denne prosessen vet vi at menneskets fantastiske evne til tilpasning har medført at vi i stor grad er påvirkbare spesielt i barne- og ungdomsårene. Dette innbefatter også holdninger og forståelse for hverandres grenser og seksuelle tenningsmønstre.

En av kanskje de største endringene fra tidligere er at denne utviklingen i dag er preget av sosiale medier med virkemidler som gjør at mange har vansker med å skille mellom fiksjon og virkelighet.

 Ta for eksempel pornografien, som nå bare er et klikk unna, og hvordan den ser ut til å påvirke de seksuelle tenningsmønstrene til de nye generasjonene.

Hvis vi som voksne skal være til god hjelp bør vi unngå pekefingeren. Vi må innse at barn og ungdom er fullstendige mennesker som har behov de skal dekke og absolutte grenser vil ikke kunne stoppe den uheldige atferden. Gode holdninger og hjelp til hva som er akseptabel atferd vil derimot kunne skape robuste ungdom og voksne.

Balansegangen mellom lek og atferd som er bekymringsfull og/eller skadelig kan være vanskelig. For eksempel kan «doktorlek» i barnehagen være en viktig og sunn seksuell utforsking, men den kan også innebære makt og grenseoverskridelse som medfører ubehag og traumer for en av partene. Det samme gjelder ulike former for flørting og sjekking som skjer senere i ungdoms- og voksenårene. Sensitiviteten for hverandres grenser læres ikke via pekefinger eller sosiale medier. Den skjer i samspill med trygge voksne som tør å se og inngå i en dialog rundt vanskelige og personlige temaer som handler om kropp og grenser. Det er mulig å snakke om dette uten å innføre skam verken på egne eller andres vegne.

Ved Konfliktrådet og Sykehuset i Østfold vet vi mye om hvor vanskelig det kan bli når man først har krenket eller skadet andre og veien tilbake for å bygge opp tillit og igjen kunne leve med egen samvittighet og med andre rundt seg. Vi har derfor inngått samarbeid med Fylkesmannen i Østfold og RVTS Øst for å lage en gratis konferanse hvor vi i løpet av to dager ønsker å gi alle som jobber med barn/ungdom flere ulike verktøy for å snakke med barn/ungdom om vanskelige temaer og spesielt om seksualitet.

Vi ønsker å øke refleksjonen om når vi skal bli bekymret for den seksuelle aktiviteten og å få frem noen av de lokale resursene vi har både for tidlig inngripen og ved behov for en mer omfattende oppfølging.

Vi vet nemlig at barn og ungdom i Østfold inngår i grenseoverskridende atferd og flere ender opp med å skade andre. Vi vet at det skjer i fritiden, i nabolaget, på skoler og i barnehager.

Ethel Fjellbakk Wright(leder for konfliktrådet i Østfold og Follo)

og Christian Lunde-Hanssen (psykologspesialist og spesialrådgiver ved Sykehuset Østfold og RVTS Øst)

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.