Flere timer i praktiske fag i grunnskolen

Vil ha endring: –kademiseringen av den offentlige skolen bør dempes og verdien av praktisk arbeid snakkes opp, skriver artikkelforfatterne.

Vil ha endring: –kademiseringen av den offentlige skolen bør dempes og verdien av praktisk arbeid snakkes opp, skriver artikkelforfatterne.

Av
DEL

DEBATTVi er en gruppe erfarne pedagoger fra Moss som mener at akademiseringen av den offentlige skolen bør dempes og verdien av praktisk arbeid snakkes opp. Alle elever må fra første skoledag møte holdninger om at manuelt/praktisk arbeid er akkurat like mye verdt som akademiske yrker. Lærerne må også aktivt fremme en slik holdning i møtet mellom skole og hjem.

Samfunnet har et stort underskudd på fagarbeidere. Vi kan ikke lenger stole på egne krefter når samfunnet skal bygges, driftes og vedlikeholdes. Derfor bør grunnskolen innføre flere timer i praktiske fag, som arbeidslivsfag og håndverksfag, slik at elevene får bedre grunnlag for å ville velge en yrkesfaglig utdanning etter ungdomskolen. Det er både i næringslivet og i breie politiske og faglige miljøer enighet om at Norge er nødt til å utvikle nye, bærekraftige produksjonsbedrifter når oljealderen er over. I slike moderne bedrifter vil behovet for faglært arbeidskraft være stort.

Om skolen innfører et økt fokus på praktiske fag vil en positiv konsekvens antagelig også være at barn fra ikke-akademiske hjem vil trives bedre og få mer utbytte av skolegangen. For mange elever i grunnskolen vil de praktiske fagene dessuten være en god arena for mestringsopplevelser og sosial læring. For at dette skal lykkes kreves imidlertid at fagene tas på stort alvor, med gode undervisningslokaler, godt utstyr, gode planer og fagutdannede lærere.

De fleste ungdomsskolene i Moss har allerede tilbud om arbeidslivsfag, men omfanget er beskjedent. Gjennom forsøk bør derfor arbeidslivsfag på ungdomstrinnet på aktuelle skoler utvides kraftig, slik at det ved disse skolene finnes flere ulike, parallelle tilbud å velge mellom. Skoler som ønsker å delta i forsøket bør vurdere alle forslagene i Utdanningsdirektoratets veiledning til læreplanen i arbeidslivsfag, som for eksempel samarbeid med yrkesfaglige studieretninger på VGS, utplassering i bedrift og ikke minst den glimrende listen med forslag til «in-house» arbeidsoppdrag som går gjennom hele skoleåret.

Læreplanen i kunst og håndverk er veldig mye rettet mot kunst og design og veldig lite rettet mot tradisjonelle håndverksfag. Med tanke på den store mangelen på fagarbeidere bør det gjennomføres forsøk med en revitalisering av håndverksfag. Det er ikke avgjørende hvilke håndverksfag skolen velger. Fagene er uansett utgangspunkt for å lære en generell tilnærming til håndverksteknikker, nøyaktighet, bruk av verktøy, bruk av store maskiner (sikkerhet), analog og digital konstruksjon osv. For å få høyt nok nivå på undervisningen må aktuelle skoler ha oppgraderte lokaler, maskiner og utstyr og kvalifiserte faglærere.

Skoler som vil delta i forsøket må utarbeide undervisningplaner basert på de håndverksfagene man velger, slik at faglighet og progresjon sikres. Det kan være hensiktsmessig å knytte håndverksfag til serieproduksjon og internt salg.

Det kan også være en god ide å la elever delta i enkle reparasjons- og vedlikeholdsoppgaver på skolen. Dette er en enkel og rimelig måte å introdusere elevene til nyttige teknikker, som også er direkte overførbare når liknende oppgaver skal løses i hjemmemiljøet. 

Sist men ikke minst må skoler som deltar i forsøket forsikre seg om at ansatte forplikter seg til aktivt å «snakke opp» manuelt/praktisk arbeid, både i forhold til elever, foreldre og samfunnet rundt skolen. Det vil også være formålstjenlig å invitere forskere fra høyskole eller universitet til å følge forsøket gjennom komparative effektstudier.

Praksisbrev er en ordning for å komme i lære rett etter ungdomsskolen. Elever uten grunnskolepoeng og elever med lave grunnskolepoeng har større sannsynlighet for å oppnå grunnkompetanse gjennom lærekandidatordningen enn å fullføre et yrkesfaglig utdanningsløp. Derfor foreslår Stoltenberg-utvalget at kommunene skal gis plikt til å vurdere om elever i ungdomsskolen som sannsynlig ikke vil oppnå 30 grunnskolepoeng bør tilbys lærekandidatordningen, og eventuelt gi eleven og fylkeskommunen råd i opptaket til videregående opplæring. Gruppa vår anbefaler at ungdomskoler som deltar i forsøket følger anbefalingen fra Stoltenberg-utvalget.

Gruppa ber derfor lokalpolitikere vedta å invitere grunnskoler i Moss til å delta i forsøk med flere timer i arbeidslivsfag og håndverksfag. Det er enklere å gjennomføre dette tiltaket innenfor rammene av en heldagsskole. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags