En ny valgordning er nødvendig

Av
DEL

DEBATTJeg tror vi har nådd grensen for hva velgerne kan akseptere av overtramp, klønete oppførsel og lovbrudd fra sine representanter på Stortinget. Det heter så fint at vi ikke må dømme alle ut fra hva enkelte representanter gjør eller har gjort. Jeg mener at tiltak må iverksettes for å gjenopprette tilliten til folkets utvalgte. Det er viktig for demokratiet, et demokrati som rundt om i verden er på defensiven. Det er ingen selvfølge at folket får muligheten til å styre.

Aldri har respekten for politikere og politisk arbeid vært så lav som nå. Til og med Erna Solberg tror at respekten blir mindre etter avsløringer om fusk med reiseregninger. «Vi som skaper lovene må lære oss til å følge lovene», uttaler hun til NTB. Dette er selvfølgeligheter som det burde være unødvendig å minne Stortinget om. Det viser seg at reiseregninger har vært et yndet tema for å spe på stortingslønnen som i seg selv er raus. Som en unnskylding for overtrampene av regelverk og lover forsøkes det med å skylde på at en stortingsrepresentant ikke har noen arbeidsgiver å forholde seg til. Hun/han er valgt av folket og skal derfor stå til ansvar overfor velgerne og ingen andre, hevdes det.

Konsekvensen er at vi må skaffe oss systemer/regler der velgerne får mer kontakt med sine representanter på Stortinget. I dag er stortingsrepresentasjonen fordelt på fylkene. Hvert fylke er tildelt en kvote av plassene i Stortinget. Ved siste valg (2017) hadde for eksempel Østfold 9 representanter i og med at det var 216 293 stemmeberettigede i fylket. Dessverre brukte bare 75 prosent av dem (121 795) sin rett til å stemme. Østfold kom ut med ca 13500 avgitte stemmer pr. representant. Til sammenligning kan nevnes at det i Finnmark fylke var ca. 7 800 stemmeberettigede bak hver representant. Med andre ord ganske stor forskjell, og viser at én stemme i Østfold ikke har den samme «tyngden» som én i Finnmark.

Valgsystemet må endres siden valgkretsen, som i dag er fylket, blir borte fra 2020. 19 fylker blir til 11 regioner. Stortinget har imidlertid bestemt at valget i 2021 skal skje etter de gamle valgdistriktene. Litt forvirrende, og viser at ordningen med regioner har kommet litt for fort for Stortinget.

Fra regjeringen ble det i april 2017 uttalt at det er viktig å ha forutsigbarhet i gjennomføringen av valg. Derfor ble det nedsatt et lovutvalg som skal utrede ny valglov. Det skal blant annet vurdere inndelingen av valgdistrikter etter 2021. Derved vil stortingsvalget i 2025 skje etter nye lover. Utvalget skal levere en NOU (Norges Offentlige Utredninger) med forslag innen utgangen av 2019. Nå har vi muligheten til å innføre en valgordning der forholdet velger/stortingsrepresentant kan forbedres.

I demokratiske land er det to valgordninger som praktiseres. Det er flertallsvalg eller forholdstallsvalg. Flertallsvalg brukes i de fleste land som har vært tilknyttet til Det britiske samveldet. I enmannskretser vinner den kandidaten som får flest stemmer plassen i nasjonalforsamlingen. Forholdstallsvalg heter vår valgordning der plassene i Stortinget fordeles etter det antall stemmer det enkelte parti får. Mange partier skal ha representasjon!

I land med enmannskretser har det fram til nå vært en tendens til å bli topartisystemer der valgene domineres av få partier og sterke regjeringer. Land med forholdstallsvalg preges som oftest av flere partier i regjeringer som man må forhandle seg fram til. Som oftest blir det svake regjeringer der det må inngås kompromisser mellom partiene. I Norge med ca 5,3 mill innbyggere preges valgene av deltakelse fra mange partier og liten valgdeltakelse. Det er partiene som er i fokus, ikke den enkelte politiker/ representant. Valg i enmannskretser engasjerer og bidrar til at den enkelte kandidat står mer i fokus enn hva tilfellet er i land med forholdstallsvalg. Hos oss stemmes det på partiene og lederne, ikke på den enkelte kandidat på valglisten. I land med enmannskretser blir det mer fokus på hvilken av kandidatene velgerne skal stemme på. Den enkelte kandidat får oppmerksomheten, ikke partiet. Med enmannskretser får vi et tettere forhold mellom velger og politiker.

Derfor anbefaler jeg at Norge deles inn i enmannskretser for å velge de representantene til Stortinget vi har behov for. La kandidatene få konkurrere om den enkelte plass. Enmannskretsene vil kunne variere i størrelse fra 30 000 til 60 000 innbyggere. I Østfold med snart 300 000 innbyggere vil det for eksempel være plass for 9 – 10 valgkretser. Antall velgere i den enkelte krets vil kunne variere avhengig av hvor det er naturlig å la skillet mellom kretsene gå. Et slikt valgsystem vil også bidra til at interessen for valgene blir langt større og kontakten velger/kandidat tettere.

Det er det behov for å gjøre noe med valgsystemet i Norge. Bare 78,2 prosent av velgerne var interessert i å bruke stemmeretten i 2017. Med mange partier og pulverisering av makten får vi et politisk system der kampen mellom partier går foran kampen mellom politikerne. Det er folket og den enkelte kandidat som skal stå i sentrum, ikke de politiske partiene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags