Skjebnedag for miljøet rundt Mosseelva og Vanemskogen

Faksimile: Moss Avis 13. juni.

Faksimile: Moss Avis 13. juni.

Av
DEL

DEBATTMosseelva ligger i et av Norges vakreste naturreservat. Den 18. juni vil bystyret i Moss behandle en sak som kan få irreversible konsekvenser for framtiden og miljøet i Vansjø.

Det handler om en massiv utvidelse av Skolt pukkverk- og næringspark. I 2014 ble det vedtatt en reguleringsplan for området. Denne var et kompromiss som friluftsfolk, næringsaktører og beboere i området kunne leve med. I mellomtiden har Skolt ekspandert ambisjonene i stor skala.

Disse vil kunne muliggjøres hvis detaljreguleringen som nå foreligger, går igjennom i bystyret.

Detaljereguleringen det skal besluttes om, er bemerkelsesverdig på den måten at den strekker seg ut over- og er i strid med områdereguleringen fra 2014 og den bindende arealplanen for området (LNF-område avsatt til landbruk, natur, friluft). Dette skulle man kunne tenke seg var umulig. Ikke desto mindre legges forslaget fram til behandling i bystyret den 18. juni og ventes å få flertall i bystyret, i strid med rådmannens anbefaling.

Skolt kaller utvidelsen av pukkverket for «miljøpark». Dette skaper et feil bilde. I områdeplanen er det en grønn sone på 300 meter mellom verket og elva. I detaljreguleringen er dette omvandlet til jordvoller av importert masse. Skolt planlegger nå et nytt pukkverk, ikke i tilslutning til det gamle, men kun 200 meter fra elva. Dette også i strid med reguleringsplanen for pukkverket, og gir et helt annet scenario enn det områdeplanen tillot både når det gjeller innhold og areal. Det innebærer støy, nedstøving av skogen og fare for avrenning av masser som kan påvirke oppblomstring av giftige blågrønnalger i vassdraget.

Det er altså viktig å se for seg hva dette i virkeligheten handler om, og miljøkonsekvensene det er snakk om. Forskjellen på grønn sone og jordvoll, kan virke ubetydelige, men er i virkeligheten enorme. Grønn sone betyr et urørt område mellom verket og elva. Det ivaretar en sjelden artsrikdom, trær, vekster, et fantastisk fugleliv så vel som gode forhold for insekter, viktige for økosystemet. Det er et fint turområde for allmenheten, og gir tilgjengelighet til elva og naturreservatet for mennesker, fugler og dyr.

Jordvoll derimot, slik den er planlagt i forslaget som skal behandles, innebærer nedhogging av det meste av skogen nesten helt ned til strandkanten, sprenging, og fylling av området med masse fra Bane NOR med høyder på opp til 23 meter. Dette er høyere enn eksisterende terreng. Avrenning av nitrogen fra sprengning som har foregått i pukkverket, er målt til svært høye verdier uttalte Knut Bjørndalen, seksjonsleder ved Kommune avdelingen plan, miljø og teknisk – Miljø-seksjonen, under befaring på området 6. juni der undertegnede var til stede.

Mens grønn sone med trær beskytter den siste resten av trær rundt hytteeiendommene, mot vær og vind og regulerer fuktigheten i terrenget, er jordvoll et usikkert tiltak. Det er vanskelig, og tar lang tid å etablere ny vegetasjon på voller, og risiko for jordskred i et usikkert klima er en faktor å ta inn i beregningen.

Konsekvensutredning er svært mangelfull og et hovedankepunkt er støv. Pukkverket har i en periode på tre støvet langt over grensen på tre gram/m2, allerede med dagens aktivitetsnivå. Dette bør gjøre noe med troverdigheten til Skolt. Politikerne bør også være oppmerksomme på at prosjektet kan være i strid med Naturmangfoldloven. Dette kan bli aktuelt å ta opp Miljødepartementet dersom planen blir vedtatt.

Dette innlegget er ikke mot næringsutvikling i kommunen som er i alles interesse, men måten dette skjer på i Vanemskogen. Hvis man ønsker framdrift i utviklingen i kommunen, bør man snarlig begynne å lete etter alternative steder for deponering av masser fra Bane NOR. Hvis saken blir vedtatt, vil den bli klaget inn til fylkesmannen, og det virker utenkelig at denne vil bryte med bindene arealplan for området.

LES OGSÅ:

Demonstranter møtte fram under bystyrets møte 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags