Et sikkert vårtegn

Knut-Eigil Nesselquist

Knut-Eigil Nesselquist

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Mårn du Våren er tid for å ta tak utendørs, og jeg innrømmer at jeg ikke står først i køen når jobbene skal gjøres. Kona har tilnærmet grønne fingre, mens jeg sliter med ti tommeltotter, så valget faller egentlig helt naturlig. At jeg har praktiske ferdigheter som en agurk hjelper heller ikke på iveren. Dog meldte jeg meg til tjeneste da verandaen trengte vårrengjøring, og der kom hele mitt potensial til sin rett.

En høytrykksspyler er en morsom dings å bruke, så jeg gikk på med friskt mot: Her skulle det spyles! Skuffelsen var derfor stor da responsen uteble og alt var helt dødt. Svakstrøm? Tungtvann? Vel, slike løsninger faller ikke lett for meg, så jeg krøp til korset og ropte på kona. Det kostet henne ikke en kalori å avsløre meg på første sjekkpunkt: «Har du satt i kontakten?» Som sagt, så gjort – og med et flaut smil skjøt jeg fra hofta igjen. Like forb… dødt! Kona sjekket bryteren, vred til «on», lo overbærende og tuslet inn igjen.

Jeg mumlet pent takk og jobbet med å takle følelsen av å være husets idiot. Men etter hvert ble verandaen såpelagt, pistolen byttet med en terrassevasker og møkka skrubbet bort. Ganske bra, faktisk.

Noen nye utfordringer dukket dog opp da jeg skulle vaske en platting bak garasjen, for da måtte alt kobles fra igjen. I kaoset av ledninger og slanger snublet jeg selvsagt og tryna ned trappa til hagen, som heldigvis er vesentlig mykere enn trappa foran huset, som jeg testet i vinter. Ingen skader, men selvfølelsen fikk jo en trøkk til. På plattingen ble prosessen gjentatt. «Yes, det virket» rakk jeg å tenke, før livet ebbet ut av pistolen. Jeg rakk en rekke fy-ord før jeg igjen tilkalte støttekontakten min. Hun kastet et raskt blikk på omgivelsene og sa: «Hvorfor er ikke vannslangen koblet til?»

Vel, alt ble vasket, kun avbrutt av at sikringen gikk fordi jeg ikke hadde frigjort hele kabeltrommelen. Og i ettertid er også alt ferdigbeiset takket være min driftige kone og yngstemann. Og hvem tror dere, etter uvøren omgang med kosten, måtte fjerne flekker fra steder som ikke skulle beises? Ikke de to forannevnte, i hvert fall!

I morgen skal jeg handle inn til 17. mai. Klarer jeg å putte inn flaskene riktig vei i panteautomaten, manøvrere meg gjennom butikken til Roger uten å krasje med andre handlevogner eller sette inn kortet riktig vei, mon tro? Og på nasjonaldagen er det tid for å glemme og henge ut flagget, stikke seg selv i brystet med 17. mai-nåla, brenne seg på grillen og få en ølkork i øyet når festpilsen skal åpnes. Takk Gud for at kona er hjemme. Livet er herlig, dere!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken