Vi trenger færre, ikke flere partier

Nytt i midten: – Nå har tidligere Arbeiderpartipolitiker Geir Lippestad                  funnet sammen med Krf-sympatisører som tapte retningsvalget i Krf i 2018. Det nye partiet jakter nå på 5000 underskrifter som må til for å få registrert et politisk parti, skriver Gunnar  Listerud som ikke er overbevist entusiast.

Nytt i midten: – Nå har tidligere Arbeiderpartipolitiker Geir Lippestad funnet sammen med Krf-sympatisører som tapte retningsvalget i Krf i 2018. Det nye partiet jakter nå på 5000 underskrifter som må til for å få registrert et politisk parti, skriver Gunnar Listerud som ikke er overbevist entusiast. Foto:

Av
DEL

Kronikk «Sentrum» er navnet på et nytt parti. Det politiske sentrum i norsk politikk som nesten alle partier konkurrerer om, skal nå få et nytt parti som mener det er i sentrum.

Meningsmålinger har gjennom mange år vist at de fleste velgere kan målbindes dersom du kommer med et partiprogram som legger seg i sentrum av norsk politikk. De fleste trekker mot sentrum der hjertet til velferdsstaten er sementert. Det har vært en suksess siden Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet (Ap) støpte fundamentet for det samfunnet vi i dag har.

Nå har tidligere Arbeiderpartipolitiker Geir Lippestad funnet sammen med Krf-sympatisører som tapte retningsvalget i Krf i 2018. Det nye partiet jakter nå på 5000 underskrifter som må til for å få registrert et politisk parti. I flg. Lippestad skal det ikke bli vanskelig. Får han samlet det antallet underskrifter som må til og blir registrert som et politisk parti, kommer også masse penger fra staten dersom du får stemmer ved et valg.

Den offentlige partistøtten er viktig i Norge. I flg. Statistisk sentralbyrå fikk 12 partier i 2019 mer enn 500 millioner kroner i offentlig støtte. I 2018 fikk et parti som Miljøpartiet de Grønne mer enn 20 millioner fra statskassa. Høyre fikk 120 millioner kroner og Arbeiderpartiet 154 millioner kroner. Alle partier er avhengig av mye penger fra det offentlige! I Norge er det nødvendig fordi partiene skal lønne sine ansatte og rådgiverne. I 2019 bevilget Stortinget i alt 428 millioner kroner over statsbudsjettet til de registrerte partiene. Greit å bevilge penger til seg selv!

I inneværende stortingsperiode er ni partier representert på Stortinget. De 169 plassene er fordelt fra én plass til partiene Miljøpartiet De Grønne og Rødt og flest representanter til Arbeiderpartiet (49) og Høyre (45). Det har vårt demokrati bestemt ut fra de stemmer som vi velgere ga partiene i 2017 og de valglover som gjelder. Deler av valgloven er omdiskutert og stadig under debatt. Det gjelder først og fremst sperregrensen. Den slår fast at et parti må ha minst 4 prosent av stemmene på landsbasis for å være med i fordelingen av 19 utjevningsmandater. De 19 mandatene (ett i hver stemmekrets/fylke) skal fordeles for å utjevne skjevheter i representasjonen.

Alle partier som stiller valglister, kjemper på lik fot i kampen om distriktsmandatene. Får et parti nok stemmer til å vinne et distriktsmandat i ett fylke, kommer de inn på Stortinget, selv om de ikke skulle få en eneste stemme i noe annet fylke. Men det er bare partier som oppnår en oppslutning på minst fire prosent av stemmene på landsbasis som kan tildeles utjevningsmandat.

I norsk politikk har vi ikke behov for et nytt parti. Mange av de eksisterende partiene er så like at det vil overraske meg om våre velgere ikke kan finne et parti som kan ivareta deres interesser på de fleste områder av politikkens gjøren og laden. Jeg har ved flere anledninger antydet at man heller bør gå den motsatte veien; sørge for at vi får færre partier på Stortinget. I dag er det 9 partier som fyller de 169 setene som Stortinget består av.

Regjeringen oppnevnte 21. juni 2017 Valglovutvalget. Det fikk i oppdrag å komme med forslag til ny valglov, vurdere om det er behov for endringer i valgordningen, og om endringer i fylkesstrukturen bør få konsekvenser for valgordningen. Utvalget ble ledet av lagdommer Ørnulf Røhnebæk og besto av 18 medlemmer.

27. mai i år overleverte utvalget sin innstilling til regjeringen. Dessverre kom det få forslag til endringer. Som utvalget uttaler i sin pressemelding i forbindelse med overleveringen: «Utvalget foreslår å bygge videre på hovedtrekkene i dagens ordning, men vil blant annet senke sperregrensen, endre måten mandatene fordeles mellom valgdistriktene og innføre ny klageordning».

Det viste seg at det innad i utvalget var for mange motstridende interesser. I spørsmålet om sperregrensen kom det dessverre ikke enighet om hvor den bør legges. Framfor å heve sperregrensen, gikk utvalgets flertall (11 medlemmer) inn for å senke den fra 4 til 3 prosent. Dermed vil det bli lettere for små partier å bli representert i Stortinget. Det ble ikke uttalt noe om en eventuell avvikling av eller økning av utjevningsmandater, eller andre justeringer av nåværende regler. Hvorfor ikke endre valgsystemet med en kombinasjon av personvalg og utjevningsmandater på riksplan? For eksempel i Danmark opereres det med 135 distriktsmandater og 40 utjevningsmandater.

Ett forslag er å gi velgerne adgang til å omnummerere rekkefølgen på kandidatene på listen ved å sette nye nummer foran kandidatnavnet. Det vil gi velgerne mer innflytelse på hvem som skal komme øverst på listen. I dag er det partiet som bestemmer rekkefølgen. Med dagens system vil velgerne ikke kunne endre på den. Utvalgets forslag er et skritt i riktig retning for å gi velgerne større innflytelse på hvem som skal representere dem. Det er bra.

Nå er valgutvalgets forslag lagt ut til høring (NOU 2020 6 «Frie og hemmelige valg»). Fristen for å uttale seg er 31. desember 2020. Jeg håper at det vil komme mange uttalelser om sperregrensen som etter mitt syn bør avskaffes eller heves. Landets demokrati er ikke tjent med å få mange små partier i Stortinget. Mange partier i Stortinget vil pulverisere ansvaret. Det er vi ikke tjent med i den situasjonen landet står foran med mange utfordringer.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken