Trenger vi vindkraft?

Overalt, men ikke i Norge: Vindkraften utnyttes i stor grad i mange land, bildet er tatt syd i Sverige. foto: Espen vinje

Overalt, men ikke i Norge: Vindkraften utnyttes i stor grad i mange land, bildet er tatt syd i Sverige. foto: Espen vinje Foto:

Av
DEL

DebattNaturvernrådgiver Martin Eggen konstaterer at 68 vindturbiner, som er montert på den store og flate øya Smøla utenfor Nordmøre, har redusert bestandene av havørn og flere andre fuglearter der. Han avsluttet innlegg – datert 17. desember – med to spørsmål: Er vindkraft nødvendig i Norge? Hvilke alternativer har vi til det? Han nevner oppgradering av eksisterende vannkraftverk som alternativ. Vil det monne?

Landsdelen Midt-Norge har betydelig kraftunderskudd, som følge av vern av relativt mange vassdrag der, i forkant av kraftkrevende prosjekter som gassbehandlingsanlegget i Nyhamna utenfor Molde. Derfor er det montert mange vindturbiner på Smøla, og planlagt langt flere sør og nord for den ytre delen av Trondheimsfjorden. Det kan hevdes at vindkraftutbygging på begge sidene av grensen mellom Møre og Trøndelag er «pris» som må «betales», for at Raumavassdraget fall bort som stor kraftressurs med vernevedtak i 1993.

Undertegnede mener at oppgradering av vannkraftsystemet er bra alternativ til vindkraft i Norge; men da må det bygges nye pumpekraftverk og «effektverk» ved siden av eldre vanlige kraftverk i nå utbygde vassdrag. Det må også legges flere grove sjøkabler til andre land ved Nordsjøen, for å kunne importere mye vindkraft når det er sterk vind og lav kraftpris, og eksportere mye vannkraft når det er svak vind og høy kraftpris. (Sjøkabler – som den som nå legges til Storbritannia – blir temmelig dyre, og må nok brukes til både import og eksport av kraft, for å bli lønnsomme.)

Vindstyrken er målt på fyrene langs kysten. Målingene på Færder fyr viser at vindkraftutbygging kan bli aktuell ytterst ved Oslofjorden; men det vil nok møte minst like innbitt motstand, som de store bruprosjektene nær Drøbak og mellom Jeløya og Horten har møtt.

I Østfold har Glomma fire utbygde fallstrekninger, med både gamle og relativt nye kraftstasjoner. Kraftproduksjonen der kan nok økes ytterligere med å bygge ett nytt kraftverk, med tilløpstunnel fra sørenden av Øyeren og utløp til Glomma nedenfor Vamma kraftverk. Dette blir neppe lønnsomt bare som kraftverk; men tunnel helt fra Øyeren vil avlaste det smale elveløpet vestover fra Øyeren, og med det sikre byen Lillestrøm mot for høye flom-vannstander.

Det kan vel også nevnes at svenskene «sliter» med å erstatte aldrende atomkraftverk. Dels fordi vannet som nå brukes som kjølevann til tider er bedre egnet som badevann. Uten unionsoppløsningen i 1905, ville det vel nå vært minst ett stort atomkraftverk i Østfold, med inntak av kaldt kjølevann fra dypt nede i Øyeren.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags