Når lilla ikke er så lekkert

DEL

MeningerMin bedre halvdel synes lilla er så fint. Heldigvis ikke så fint at vi har lilla tapet eller lilla gardiner overalt. Men det hender det dukker opp noen lilla blomster, og i noen av klesskapene henger det veldig mye lilla klær. Og jeg er jo enig med henne i at lilla er en fin farge. I det siste har jeg derimot begynt å endre syn på dette. Det som har fått meg på andre tanker er en vinterglatt trapp, et fotfeste på høyde med Johannes Thingnes Bøes skyteferdigheter i OL og et sekund i fritt fall, raskt etterfulgt av et svært ublidt møte mellom sitteknuten og den nevnte trappa.

Jeg rakk å tenke «Oi-oi, detta går dårlig…», men spratt opp igjen – lett i kroppen som jeg er – satte meg i bilen og gjennomførte det jeg gikk ut for: En arbeidstest hos legen, for å sjekke at hjertet virker som det skal. Den testen foregikk på sykkel, og før fargekartet hadde rukket å gjøre seg gjeldende der bak, satt jeg etter beste evne og vrikket fram og tilbake på et altfor lite stykke svett skai. Det var sikkert veldig lurt…

For det ble raskt klart at hjertet ikke var den delen av kroppen som trengte mest pleie. Med en i overkant øm bakpart dro jeg hjem så kona fikk sjekket skaden. Da fikk hun se favorittfargen spre seg utover korsrygg, akterspeil og lår som sukkerkulør i hvit saus. Og det ble vondere og vondere både å gå, ligge – og ikke minst sitte.

Jeg skal ikke gå i detalj om hvordan skaden utviklet seg, men det endte med en lang sykemelding, mye ligging på magen, daglig sårstell og en sutrefaktor langt over det man skal forvente av voksen mann.

Lilla er fortsatt fint, men ikke overalt. Og til våren skal den h… trappa til pers og ny inngang med varmekabler skal bygges.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags