Bør Norge ta i bruk flere av mulighetene bioteknologien gir oss?

Les bruksanvisningen nøye: Bioteknologien gir medisinen og medisinsk manipulering helt nye muligheter.

Les bruksanvisningen nøye: Bioteknologien gir medisinen og medisinsk manipulering helt nye muligheter.

Marianne Synnes, dr.scient og stortingsrepresentant

DEL

MeningerTil våren skal Stortinget evaluere bioteknologiloven(St.mld. 39, 16-17). Den teknologiske utviklingen akselererer i fart.

Vi må bestemme oss for om andre land definerer utviklingen, eller om Norge skal ta i bruk flere av mulighetene bioteknologien gir oss.

Bioteknologien gir oss bedre og mer spesifikk diagnostikk og behandling av pasienter,. Bedre framstilling av legemidler og flere muligheter innen assistert befruktning Verktøyene til å kurere mange sykdommer eller tilstander er tilgjengelige eller under utvikling.

I dag bremses bruken hovedsakelig av ressurstilgang eller etikk.

Meningene er delte om hvor langt vi skal gå i å «fikse» mennesker, og problemstillingene er krevende. I Stortingsmeldingen foreslås det at den medisinske-teknologiske utviklingen og bedre analyseverktøy skal komme pasienter til gode i genetiske undersøkelser. De siste årene er det utviklet en ny metode(CRISPR/Cas9) som på sikt skal antas å kunne gjøre det mulig å utføre målrettede endringer i genene til mennesker. Der sykdommen skyldes kjente genmutasjoner, vil genterapi kunne fikse det genet som gir sykdom. Genterapi skal kun være tillat brukt til å behandle eller forhindre alvorlig sykdom, og det skal fortsatt være forbudt å skape genetiske endringer som går i arv til kommende generasjoner.

Transplantering av stamceller for å begrense eller kurere sykdomsutvikling er allerede tatt i bruk i mange av våre naboland, og et forskningsprosjekt som tar i bruk stamceller for å hjelpe personer med MS er i gang på Haukeland sykehus. Foreldre har i dag mulighet til å fryse ned stamceller fra navlestrengsblod, i tilfelle barnet utvikler alvorlig sykdom som kan kureres av stamceller. Det er til og med mulig å omprogrammere modne, spesialiserte celler til stamceller, selv om dette ennå er på forskningsstadiet. Det kan gi fantastiske muligheter. De nye stamcellene kan differensieres til friske, organspesifikke celler og transplanteres tilbake i pasienten. Slik vil man kunne løse mange av de i dag uhelbredelige sykdommene, som eksempelvis Parkinsons- og Alzheimers sykdom og ALS.

Det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før transplantasjon av pasientens egne stamceller blir en vanlig behandlingsmetode for alvorlige sykdommer. Dersom slik behandling hjelper, er forsvarlig for pasienten og ressursmessig overkommelig, mener jeg den bør tas i bruk for å hjelpe disse pasientene.

Et annet spørsmål i bioteknologimeldingen er om helsepersonell skal kunne informere pasientens slektninger om genetisk sykdom. Dersom svaret er ja, bør man ikke da samtidig tilby gen-redigering til de med sykdomsfremkallende mutasjoner? Utviklingen av nye metoder skjer raskt, og gjør at behov blir satt opp imot etikk. Spørsmålene er mange og vanskelige.

Jeg mener vi må forvalte ny kunnskap og nye mulighetene med klokskap. Det nytter ikke å lukke øyne og ører og late som om mulighetene ikke finnes. Å si blindt nei til utvikling her i landet, vil ikke hindre at verktøyene blir tatt i bruk i andre land, og at den norske befolkningen vil benytte seg av det der. Vi må ta et klart standpunkt til hva vi vil tillate og ikke, basert på gode, faktabaserte diskusjoner, som også ivaretar etiske problemstillinger.

Det angår deg. Og meg. Bli med i debatten til våren.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags