Når blir Vy et innarbeidet navn?

Av
DEL

KRONIKKMed tiden blir det tydeligere at det i Norge er markedet som teller. Alt skal tilpasses markedet, og markedet skal bestemme utviklingen. Til og med navnet på firmaene er det markedskonsulentene som avgjør. Det er markedet som skal tilfredsstilles. Alt som smaker av fellesløsninger og statlig involvering eller annen offentlig styring, står ikke høyt i kurs. Mens vi i Oslo opplever at alle helseinstitusjoner skal drives av det offentlig, skal regjeringen helst avvikle all statlig virksomhet. De ideologiske forskjellene er klare.

Et av de første signalene på markedstilpasning fra regjeringen Solberg var fjerningen av navnet Statoil fra et statlig eid oljeselskap. Et internasjonalt, gjenkjennelig navn som var synlig i hele verden og var på en måte et bumerke for oljelandet Norge, ble over natten erstattet med Equinor. At det kostet millioner av kroner spilte ingen rolle. Staten har nok av penger til det den vil ha penger til! Det må være en lettelse for markedseksperter å slippe å være knyttet til et navn som kan minne om at den norske stat har noe med selskapet å gjøre.

Neste statlige selskap som skal endres er NSB. Det som skjer er bare bekreftelsen på at det er markedsekspertene som har størst innflytelse i regjeringen. Etter å ha hørt hvordan Samferdselsministeren har forsvart hvorfor konsernnavnet Norges Statsbaner (NSB) må skrotes til fordel forVy, er det bare å trekke på smilebåndet. Det samme gjelder for hva Geir Isaksen, konsernsjef i NSB (snart Vy), skrev i Aftenposten 16. mars: «Navnet Vy beskriver ikke hvilke transportmidler vi kjører, men følelsen du får når du er på reise”…”Det er et ekte norsk ord som fungerer på nynorsk og bokmål, det er kort og enkelt og det viser at vi er på vei inn i noe nytt». Det er bare å si; Amen og god reise videre! Forhåpentligvis uten unødig stans! At overgangen fra tre til to bokstaver koster i underkant av 300 millioner kroner spiller ingen rolle. Jeg regner med at endringen er godkjent av regjeringen. Penger er det nok av!

Dette er bare toppen av en rekke merkelige beslutninger knyttet til jernbanedrift i Norge der NSB har vært enerådende nesten fram til nå. Det er trist å registrere hvordan de har greid å plukke fra hverandre det gamle NSB i biter. Vårt elskede og (noen ganger) forhatte NSB står tilbake på valen som et ribbet firma. Det er bare jernbanekupeene som er tilbake.

NSB var engang en statsbedrift som hadde en jernbanedirektør på toppen av en hierarkisk organisasjon der alt som hadde med jernbane og tog å gjøre var under jernbanedirektørens ansvar. Han hadde i sin organisasjon ledere som hadde ansvaret for de forskjellige sektorene som sørget for at toget kom fram. Det fungerte relativt bra. Var det noe tull var det én sjef som var ansvarlig. Han hadde i sin organisasjon fagfolk som skulle løse problemer og utfordringer. I dag er dette splittet opp i 12–14 forskjellige organisasjoner med hvert sitt ansvarsområde og med en direktør på hver topp. Vi har et selskap som har ansvaret for svillene, et annet med ansvaret for strømledningene, ett selskap for konduktørene, skinnene, lysene, stasjonsbygningene, og så videre. Her er det bare å skylde på hverandre om hvem som har skylden dersom toget ikke går eller er forsinket.

NSB er en kultur- og Norgeshistorie i seg selv. Reis til jernbanemuseet på Hamar og opplev jernbanens utvikling i Norge fra 1862 og fram til i dag. Spørsmålet er om ikke Riksantikvaren bør gripe inn og sørge for at ingen får lov til å fjerne navnet på en institusjon som i seg selv har samlet kongeriket Norge før noen annen tenkte på det. Det første togsettet gikk på skinner i 1862 mellom Hamar og Elverum. Senere har NSB sørget for at jernbanesviller, togvogner og mye annet utstyr har bundet sammen forskjellige distrikter og regioner av landet. I 1877 ble Hamar og Trondheim knyttet sammen, og Bergensbanen kom i 1909. Det siste store løftet som NSB gjorde i norsk samferdsel var Nordlandsbanen i 1962. Nå er det slutt.

Nå skal vi reise med Vy, som i flg. konsernsjefen er «et ekte norsk ord». Jeg synes det heller mot det komiske at man i den internasjonalisering vi lever i greier å finne et ord for selskapet som inneholder en bokstav som mange land ikke vet hva står for men er «heilnorsk», i flg. konsernsjefen. Vårt alfabet kalles det latinske og har opprinnelig 21 bokstaver. Imidlertid har vi i vårt nordiske alfabet 29 bokstaver. Blant de ekstra bokstavene vi har fått i tillegg er Y. Bokstaven Y er en variant av det greske tegnet som bokstaven V stammer fra. I land utenfor Skandinavia er Y en relativt ukjent bokstav. Derfor har blant annet Norsk språkråd frarådet at Vy skal bli nytt navn på vårt kjære NSB.

I markedskreftenes kamp mot «fellesskapsistene» har nok markedskreftene med blå farge overtaket. Derfor må nok NSB vike for Vy dersom ikke Riksantikvaren kan gjøre noe. Riksantikvaren har stor makt og myndighet og har for å bevare kulturskatter nedkjempet mang en forkjemper for effektivitet og markedstilpassing. Men greier han å få beholdt kulturskatten NSB?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags