Vi må ikke la oss forføre

Gretha Kant var byens første kvinnelige ordfører. Artikkelforfatter Hanne Luthen savner flere kvinner i politikken.

Gretha Kant var byens første kvinnelige ordfører. Artikkelforfatter Hanne Luthen savner flere kvinner i politikken.

Av
DEL

MeningerVi har kvinnelige ordførere både i Rygge og Moss og vi bor et land med kvinnelig statsminister. Det er lett å la seg forføre til å tro at vi er i mål med likestilling. Hadde det enda vært slik.

Nå, vel en måned før kommunevalget, er det viktig å minne hverandre på hvordan det står til med likestilling. Valglistene gir mye informasjon.

Av de 11 partier som har valglister i Moss, er det kun Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de grønne og Partiet de Kristne som har en kvinne på toppen. De øvrige har alle valgt å ha en mann øverst på sin valgliste. Hos Fremskrittspartiet må du ned på fjerdeplass før du finner en kvinne. Videre er det Fremskrittspartiet sammen med Høyre som har den laveste kvinneandelen. Her er Høyre verstingen,med kun 19 av 52 kvinnelige listekandidater. Dette er ikke likestilling.

«Er det så viktig?», tenker kanskje noen. Det er viktig, fordi valglistene i Moss føyer seg inn i et større bilde. Menn dominerer fortsatt i politikken, i mediene og i økonomien. Kun 20 % av landets ordførere er kvinner, 22 % av topplederne er kvinner og vi utgjør om lag 25 % av nyhetskildene i landet vårt.

Ifølge Dagens Næringsliv ser den svake kjønnsbalansen i lokalpolitikken ikke ut til å bedre seg. Det er omtrent samme andel kvinner som stiller til valg denne gang som ved forrige kommunevalg. Kun 10 av landets 356 kommuner har flere kvinner enn menn blant kandidatene til kommunevalget. Moss er ikke blant disse.

Et viktig demokratisk prinsipp er at de som har makt skal gjenspeile befolkningen for øvrig, også med henhold til kjønn. Ulike erfaringer, styrker, perspektiver og ferdigheter gir bedre diskusjoner og bedre vedtak på vegne av innbyggerne.

De som står i front er forbilder for oss andre, enten vi er det bevisste eller ikke. Derfor er kvinner som ordførerne Hanne Tollerud og Inger-Lise Skartlien samt varaordfører Benedicte Lund viktige rollemodeller. De motiverer og engasjerer i sin gjerning og de beviser til de grader at kvinner kan. Jeg husker selv alle de årene jeg pendlet til Oslo på toget sammen med daværende stortingsrepresentant Kjellaug Nakkim. Eller da vår første kvinnelige ordfører Gretha Kant styrte kommunen. Klart de begge har vært modeller, også for meg - selv om vi har ulikt politisk grunnsyn.

Våre partier har ansvar for hvem de setter på lista og hvor de setter dem. Det enkelte parti har også ansvar for å oppmuntre og støtte kvinner slik at de påtar seg verv. Hvis vi ikke holder likestillingsspørsmålet varmt kan det lett gå den gale veien. Arbeiderpartiet har systematisk plassert kvinne og mann annen hver gang på valglisten. Det er likestilling og demokrati i praksis.

Det er først når vi erkjenner at vi har et problem vi kan gjøre noe med det. Arbeiderpartiet har erkjent det og fremmer flere saker som er viktig for kvinnene i dagens samfunn. Kvinner skal ha rett til eggdonasjon ved ufrivillig barnløshet, på linje med menns rett til sæddonasjon. Arbeiderpartiet vil ha en ny strategi for kvinners helse, fordi vi vet at dette har vært et forsømt område både i forskning og helsevesenet.

I vårt valgprogram går det fram at vi vil jobbe for at heltidsstillinger i kommunen skal være hovedregelen for alle som ønsker det. Det går også fram at vi vil ha gratis skolemat og løpende opptak i barnehagen, samt billigere SFO.

Artikkeltags