Gå til sidens hovedinnhold

Det er lett å ødelegge et godt miljø. Og innføring av boplikt er en sikker måte å gjøre det på.

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 1991 innførte Hvaler boplikt. Der fastboende og hytteeiere i ferieparadiset tidligere hadde levd side om side i fred og fordragelighet, ble det full krig. Med hyttedetektiv, angiveri, sanksjoner, nabokrangler, rettsaker og mildt sagt dårlig stemning. Partene sto steilt mot hverandre og idyllen på Hvaler ble forvandlet til en dyster heksegryte.

Nå vurderer Moss Kommune å gjøre det samme ved å innføre ordningen til sommerstedet Larkollen. Der fastboende og hytteeiere siden 1891 har stått sammen og gledet seg over særpreg, mangfold og årlig gjensyn. Nå legges det mørke skyer over dette feriestedet der det gode miljøet trues av den antikvariske ordningen boplikt.

En sammenslåing av 2 kommuner betyr ikke at alt må kjøres gjennom samme trakt. Moss har sin identitet. Det samme har Rygge og Larkollen. Det må vi få beholde.

Det har vært argumentert med at boplikt vil bidra til flere barn i skolene. Tvert i mot er det hyttefolket som i årevis har bidratt til dette. De aller fleste av mine venner er etterkommere av sommergjester og hytteeiere. Som forelsket seg i idylliske Larkollen, bygde hus, flyttet hit og fikk barn som begynte på skolen. Boplikt som et verktøy for tilsig av barn til skolen holder derfor ikke vann.

Jeg håper politikerne i Moss heller bruker tid på å gjøre seg kjent med lokalmiljøene og befolkningen i sin nye storkommune, fremfor å utrede mulighetene for boplikt i Larkollen. På et feriested og i en bygd som ikke engang har et kollektivtilbud som fungerer.

Kommentarer til denne saken