Elisabeth og Ole Henrik Nordal hadde kjørt forbi murhuset på Vang mange ganger.

– Vi tullet litt med at «tenk om vi kunne ha bodd der?»

Dette var i 2003 og på denne tiden bodde paret i rekkehus på Ørejordet. En bekjent av dem hadde nettopp flyttet inn ved siden av murhuset og det viste seg at det var naboen på andre siden av huset, som eide det.

– Vi ba naboen vi kjente om å be inn til en kopp kaffe sammen med huseieren og oss. Han heter Svein Sørby og vi spurte ham om huset var til salgs. Han syntes det var rart at vi var interesserte i det, og fortalte at han egentlig hadde tenkt til å rive det.

– Vi kunne få kjøpe huset og avtalen ble gjort over en kopp kaffe, smiler Elisabeth Nordal.

Hvem bor her?

Hvem: Elisabeth (45), Ole Henrik (45) og Maya (15) Nordal. I huset bor også katten Fersken.

Hva: Murhus på Vang, mellom Evje og Dilling. Nesten 500 m², i tre etasjer, fra cirka 1867.

Hvorfor: Huset er helt unikt og sjarmerende og familien ville bo landlig, med godt om plass både ute og inne. I ettertid har de også oppdaget området rundt huset, som byr på fine turveier og nærhet til sjøen.

Verdt å nevne: Det var en rønne på vei til ruin, men minnet av den felles oppbygningen huskes likevel bare som en god tid. Familien har fått masse god hjelp av svigerforeldre, svoger og venner som de har satt stor pris på.


Overtakelsen

Ingen hadde bodd i huset på Vang siden 80-tallet, og på den tiden hadde de kun brukt tre av rommene i det store huset, som er på nesten 500 m².

– På et tidspunkt har det dessuten vært planteskole her, forteller Elisabeth. – Det var mye frø og mus da vi kom hit.

Hun husker at hun syntes takhøyden på 3,70 var fascinerende, men det var rotete, møkkete, ødelagt, råttent og nesten alle vinduer var knust.

– Det var høst og begynte å bli kaldt og det trakk her inne. Hele taket var knekt og hadde falt inn i huset. Vi kunne stå i kjelleren og se opp i himmelen tre etasjer opp.

Til tross for tingenes tilstand så tenkte Elisabeth og Ole Henrik Nordal «det her kan bli til noe fint».

Prosjektet starter

– Det var mange som sa at dette var galskap, men ikke de nærmeste.

Paret fikk mye støtte og hjelp av Ole Henriks foreldre.

– De har vært helt fantastiske, sier Elisabeth. Vi bodde tre år hos svigers og all lønn gikk til å sette i stand huset vi hadde kjøpt.

I starten av renoveringsprosjektet, brukte paret mest tid og penger på å kaste, rydde og kvitte seg med søppel. Det tok også lang tid å hogge ned alle trær som vokste helt inntil husveggene fra alle kanter.

– Det som også gjorde at jeg hadde tro på at vi skulle klare dette, var at Ole Henrik arbeidet som murer på den tiden, forteller Elisabeth.

Bildeserie

Se flere bilder fra murhuset på Vang

Historien

Det helt spesielle murhuset, som altså var hovedhuset på Vang gård, er fra cirka 1867. Det sies at det var en oberstløytnant som lot bygge det og han fikk skippet murstein fra Nederland til Evjesund og så opp til gårdsplassen med hest og kjerre. Det skal ha tatt cirka åtte år å få det ferdig.

I 1942 kjøpte Svein Sørbys bestefar Vang gård og den gikk i arv helt til man sluttet med gårdsdrift.

Jobben

– Det har vært et lite kjøkken her i huset, så det er mulig de hadde et rør med kaldt vann inn, sier Elisabeth. – Det har nok også vært noe strøm inn her på et tidspunkt.

Paret Nordal måtte drenere, legge inn vann, kloakk og strøm. Sistnevnte har de fått skjult i murveggene gjennom å slipe ut slisser til kablene.

– Dette huset kan umulig varmes opp på kun strøm, sier Elisabeth. – Da blir det dyrt!

Med 500 m², tre etasjer og 3,70 i takhøyde er det ikke mulig å holde over 20 grader i alle rom gjennom hele året.

– Vi bruker alle rom, men gulvvarmen i kjelleren er helt avgjørende for huset gjennom vinteren. I tillegg fyrer de i peisen i stua og har fått installert jordvarme.

Tatt vare på det gamle

Alle vinduer i huset på Vang er nye, laget i gammel stil. Rammene og listene rundt vinduer og dører er originale.

– Vi har tatt vare på de fleste gulvene, og dørene var her i huset da vi tok over.

I det gamle murhuset kan man finne mange skatter som Elisabeth og Ole Henrik har kommet over gjennom årene. Antikke lamper, en kjøpmannsdisk fra en fargehandel i byen og et gammelt bord fra et slakteri.

Favorittplassen

Elisabeth har vanskelig for å velge mellom spiseplassen og biblioteket, som ligger på hver sin side om den store lyse stuen.

– Kanskje litt dumt å kalle det biblioteket, men vi synes det er så hyggelig, smiler hun.

Til slutt faller valget på at det koseligste stedet å sitte er i en av de gamle stolene, blant bøkene, med utsikt over jordene utenfor.


Vinduet med best utsikt

Fra den romslige stuen ser man langt bortover jordene bak huset. Her sitter familien og nyter livet roen og utsikten. Far i huset sitter også her og hører på musikk, med høyttalerne perfekt plassert i forhold til sitteplassen i sofaen.

– Det som er bra med å bo landlig til er at han kan skru opp volumet som han ønsker, blunker Elisabeth Nordal.

Livet i boligen

– Hvis huset kunne beskrive livet her, hva ville det sagt?

– Det er rolig, men jeg har et mål om at andre skal føle seg velkomne. Vi legger opp til at datteren vår skal kunne ha venner her og at vi alltid sier ja til besøk for henne. Jeg er glad i å lage selskap, be folk på middag og at det er en god atmosfære.

– Om huset kunne snakket så hadde det nok blitt mye historie, det er mange som har bodd her oppigjennom.

Bildeserie

Se flere bilder fra murhuset på Vang

Les også

Huset med den trivelige trioen ved Sjøbadet

Les også

På landet i byen på Bellevue

Les også

Nyter lyset og følger med på været fra toppetasjen

Les også

Det søte huset i Vogts gate