Gå til sidens hovedinnhold

Dobbel isolasjon

LESERBREV

Det finnes ca 1 mill innbyggere i Norge med nedsatt hørsel, i forkjellige graderinger. Selv er jeg en av dem, døv på venstre øre og ca 60% resthørsel på høyre. Dette er ikke aldersrelatert, slik har det vært siden jeg var i 20-åra. Og det blir bare værre. Min redning for å ha et sosialt liv, har vært at jeg har lært meg å lese på munnen hva andre sier. Vi har i over et år levd i et mer eller mindre stengt samfunn. Denne uken ble det åpnet for vanlige butikker, til glede for veldig mange. I alle typer forretninger bruker betjeningen munnbind, og det er rett og riktig i dagens situasjon. Men for oss "munnlesere" er det ikke noen lett sak å gå litt rundt og handle en genser eller et par sko. For min egen del, jeg forstår ikke hva som sies når skoselgeren henvender seg til meg. Om vedkommende sier "kan jeg hjelpe med noe?", "disse har vi også i sort" eller "tanta mi døde i går" - det går for det samme. Jeg skjønner ikke noe av det som blir uttalt bak en maske som gjemmer munnen. I over et år har man tatt alle hensyn for å slippe unna et skummelt virus. Når samfunnet nå etter hvert vil slippe opp, vil allikevel munnbindet bli en del av hverdagen i lang tid fremover. Vi som ikke har hørselen helt på stell, vil da fortsatt leve i en vanskelig situasjon, og da er videre isolering er et faktum. Mitt nettverk er veldig smått, så det blir da til at jeg tyr til sms eller e-post for å kommunisere. En løsning som er svært lite sosial. Det tærer på den psykiske helsa nå, og egentlig kunne nevnte problem vært løst på en meget enkel måte:

Gjennomsiktige munnbind.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.