– Det er sinnssykt trist. Nå er det ikke folk her lenger, det er jo ikke noen grunn til å være her nå, sier Simen Mathisen.

På plassen rundt stupetårnet i Fleischerparken er det stille. De fleste haster forbi og det er ingen badegjester å se. Siden torsdag 15. juli har andre etasje av det populære stupetårnet vært stengt etter at flere hadde klatret opp til toppen. Mathisen mener kommunen kan skylde seg selv.

– Når du lager noe folk skal stupe fra, må det høyeste punktet av konstruksjonen kunne hoppes fra. Du kan ikke lage et ti meter høyt tårn, men kun tilrettelegge for hopp fra fem meter. Slik det står nå fremprovoserer det klatring til toppen. Det fortalte jeg også kommunen i fjor vinter og responsen var at folk ville følge reglene.

Han mener kommunen har vært naive og burde risikovurdert stupetårnet før det ble satt opp.

– Jeg sa det kom til å skje da de bygget det, hevder han.

Har en løsning

– Jeg forstår at de må tenke på sikkerhet, men å stenge er ingen god løsning, legger Mathisen til.

Selv har han gått i tenkeboksen og mener å ha gode løsninger på problemet.

– Den beste løsningen er å sikre toppen. De sier at dette vil bli for dyrt, men de bruker allerede ressurser på vakthold og materialer til å stenge tårnene. De kunne laget en sikker stige til toppen og et gjerde rundt.

Alternativet synes dødseren er trist.

– Om de ikke sikrer toppen må de skjære den av, noe kunstneren trolig ikke vil like. Eller stenge stupetårnet for alltid. Velger de det siste, er det et stort tap for Moss, sukker han.

– Å stenge løser ikke problemet. Er man atletisk nok kommer man seg fortsatt opp til toppen. Slik det står vil folk alltid prøve, fortsetter Mathisen, og mener kommunen bør se til Fredrikstad, der de låser stupetårnet med et gitter på kveldstid.

Eneste plassen i Moss

– Stupetårnet er det beste som har skjedd i Moss de siste 20 årene. Stemningen her har vært så god, helt magisk. Da andre etasje var åpen var jeg her nesten hver dag. Nå er det kun et pent tårn som ikke blir brukt.

Mathisen er ikke den eneste som er skuffet. På veien ned til stupetårnet dagen etter at det stengte kom en gruppe barn løpende bort til dødseren.

– De var lei seg og frustrerte. Det er mange ungdommer som møtes her og får nye venner. Når man stuper sammen er det lett å bli kjent med nye. Moss har ingen andre plasser som skaper den samme sosiale møteplassen, på tvers av alder og bakgrunn.

Mathisen er profesjonell dødser og håpet at flere ville få øynene opp for idretten gjennom stupetårnet.

– Jeg håpet miljøet ville vokse nå. Da det var åpent var det mange unge og eldre som ville prøve, og interessen blomstret opp.

Mathisen mener det ikke finnes andre steder å trene dødsing i Moss. Han må derfor reise til Fredrikstad og Oslo for å trene nå som stupetårnet er stengt.

– For min del er det helt katastrofe. Om det er en stygg takling på fotballbanen stenger de ikke Melløs, men stupetårnet kan de ikke sikre. Jeg håper virkelig de finner en ordentlig løsning snart, avslutter 45-åringen.