– Det var herlig å komme til Moss og dette huset ved fjorden, sier Marianne Bernecker.

Vi er svake for gamle hus.

For etter mange år på flyttefot først i Tyskland og siden på Kongsberg, så valgte familien på fire å flytte til Moss da det gamle pensjonatet i Eikelia ble det salgs.

– Men hvorfor valgte dere å bosette dere i Moss?
– Etter flere år på Kongsberg lengtet vi til sjøen og Oslofjorden, forklarer Marianne Bernecker.

– Vi er begge oppvokst i kystbyer og ville se havet igjen. Andree kommer fra Kiel og jeg fra Moss. Det siste var selvfølgelig også en medvirkende årsak til at vi havnet her.

– Vi pratet først litt om Asker, men fant fort ut at det var helt feil. I Moss og vi jo både familie og et sosialt nettverk. Derfor føltes dette helt riktig. I tillegg er vi svake for gamle hus. Så da vi kom over det gamle pensjonatet her i Eikelia, falt vi helt for dette huset. Med Tronvikstranden like på nedsiden og utsikten over Oslofjorden var dette vårt drømmested, forklarer Marianne entusiastisk.

Pendler til Kongsberg

Også ektemannen Andree er fornøyd med huskjøpet, selv om han pendler mellom Moss og jobben på Kongsberg.

Her har blant annet forfatteren og litteraturkritikeren, Nils Kjær, bodd for mange år siden.

– Dette høres jo ut som en utrolig lang og kronglete pendlervei?
– Det er klart det er langt, men jeg har også hjemmekontor. Derfor må jeg ikke til Kongsberg hver dag. Det ville blitt i tøffeste laget.

– Og hvordan ser du på huskjøpet?
– Jeg gleder meg til våren. Båten ligger ute foran huset. Det gjorde den på Kongsberg også, men her skal jeg få brukt den. I tillegg liker jeg å dykke. Derfor passer det jo glimrende at dykkerklubben holder til nede på stranda her. Og hvis jeg skulle få hjemlengsel, så kan jeg jo bare hoppe på Kiel-ferja som går forbi hver dag, smiler Andree.

Marianne, som er oppvokst på Krapfoss, har fulgt med på debatten om den videre utviklingen i Moss og hun synes den er spennende.

Her om dagen kjørte jeg over Kanalbroa i skumringen og utsikten mot Kanalparken og Sjøbadet er jo kjempefin.

– Det er i hvert fall skikkelig temperatur i diskusjonene. Men samtidig ser det også ut til å være politisk vilje til å ta grep for fremtiden. Det synes jeg er interessant og hvis jeg sammenligner med Kongsberg så har man større vyer her i byen.

Ser byen med nye øyne

– Man ser byen på en annen måte når en ikke har bodd her på en del år. For eksempel så synes jeg at Møllebyen har blitt utrolig fin. Det har også skjedd mye positivt i sentrum og byen har fått en flott gågate, sier Marianne.

- Her om dagen kjørte jeg over Kanalbroa i skumringen og utsikten mot Kanalparken og Sjøbadet er jo kjempefin. Men kjører man her hver dag, så blir man jo blind for dette, legger hun til.

Kulturlivet

– For øvrig skjer det også mye spennende på kulturfronten i Moss. Parkteatret har mange flotte artister og forestillinger. Og Mia, datteren vår på ni år, og jeg har oppdaget at det er veldig mange skulpturer i Moss. Det kan være nyttig å bo utenbys noen år, ler Marianne Bernecker.

Båten ligger ute foran huset. Det gjorde den på Kongsberg også, men her skal jeg få brukt den.

Yngstedatter Lola på tre år synes også det er fint i Eikelia. Der kan hun spille høyt på pianoet iført prinsessekronen fra bursdagen. Pusen piler inn i naborommet til freden og roen foran kaminen.

333 kvadratmeter

– Men skal dere bruke hele dette digre huset alene?

– Nei, forklarer Andree.

– Vi har planer om å lage en leilighet vi kan leie ut. Vi har jo tross alt 333 kvadratmeter her. Det er jo langt mer enn vi trenger selv.

– Ja, vi har hatt en del å gjøre i det siste, istemmer Marianne.

Gamle skatter

– Her borte i ett av de mindre rommene fant vi et lite rom under en luke i gulvet. Der skal eieren av huset under krigen ha gjemt unna vin for tyskerne. Da vi fant rommet var det ikke vin der, men vi fant gamle eksemplarer av Moss Avis og Aftenposten.

– Her kan dere se, sier Andree og fjerner teppet og åpner luka. – Her er Aftenposten fra 1941 og Moss Avis fra 1952. – Det var morsomt å finne disse gamle avisene her. Vi tenkte å få dem rammet inn, påpeker han.

Ja, husk at dette huset har en interessant historie, påpeker Marianne.

– Her har blant annet forfatteren og litteraturkritikeren, Nils Kjær, bodd for mange år siden. Han var morfaren til kunstmaleren Edmund Ree, som elsket Jeløy over alt på jord.

– Men nå gleder vi oss til blåveisen kommer. Da skal jeg sende et bilde til venninnene på Kongsberg, som vasser i snø, avslutter en smilende Marianne.

Les flere lokale nyheter om bolig, interiør og eiendomsprosjekter på vår temaside "bolig"