Norge har ikke en strømkrise, men en strømpriskrise. Denne kan utvikle seg til en nasjonal strømkrise med store konsekvenser for husholdninger og industri.

Stortinget godkjente i 2018 EU's 3. energipakke som gjorde oss til en del av EU's energiunion. Dette har nå blitt en del av EØS avtalen. Mellomlandsforbindelsene er en forutsetning for å få dette til og utenlandskablene har nå kapasitet til å eksportere mer enn 50% av vår elektrisitetsproduksjon. Uten å etablere nye vannmagasin vil vår eksport føre til at magasinene våre går tomme og beredskapen uteblir. I uke 20/2022 er fyllingsgraden for vannmagasiner i Sør-Norge langt under medianen for årstiden.

Mellomlandsforbindelsene i Nord-Norge og forbindelsen til Sør-Norge er en svakhet sett fra unionen. Flere kabler mellom Nord og Sør-Norge vil bidra til at mer elektrisitet kan eksporteres, men da vil ikke de husholdningene og industrien i de nordlige landsdelene dra nytte av rimelig konkurransedyktig energi lenger.

I samarbeidserklæringen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, Hurdalsplattformen, er man enige om at «EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa». Videre sier man at «regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen, og handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane».

Det er vanskelig å registrere at regjeringen er en aktiv pådriver for å sikre nasjonal kontroll av våre energiressurser. Vi registrerer heller at energiprisene stadig øker og at prisene fastsettes utenfor Norge.

Regjeringens ambisjon for etablering av havvind kan være et risikoprosjekt, mener vi i Moss – Rygge Senterparti. Havvind vil ha behov for såkalt balansekraft og dette kan i dag kun etableres med støtte fra større energiproduksjoner basert på gass, kull, og/eller kjernekraft. Som kjent bygges produksjonsenheter som baserer seg på kull og kjernekraft kraftig ned. Tilførsel av gass fra øst er stadig avtagende som et resultat av krigen mellom Russland og Ukraina.

Regjeringens Energikommisjon som er nedsatt for å gi vurderinger og råd om tiltak er stipulert til å komme med en vurdering rundt nyttårsskiftet 2022/23. Folk er utålmodige. Vi støtter at det skal komme tiltak, men de burde komme nå. Dette er altfor sent for en forsvarlig nasjonal energipolitikk.

Hva må gjøres?

Regjeringen må nå utfordre handlingsrommet i EØS avtalen for energi. EU vurderer nå beredskapslagrene for gass. Dette må vår regjering forfølge for å få på plass tilsvarende beredskapslagre for vannkraft. Konsekvensen av tomme vannmagasiner er strømutkopling for husholdninger og industri. Ettersom det offentlige i dag har stor fortjeneste fra kraftprodusentene gjennom utbytte og avgifter må en makspris for strøm sikres. Staten må garantere forbrukerne en makspris på 30 øre/kwt ved å føre tilbake fortjenesten fra eksporten.

Flere EU land har allerede innført makspris. I tillegg må regjeringens havvindambisjon i beste fall settes på vent ettersom både investeringene, produksjonen og driften kan bli så økonomiske belastende at det berører vår velferdsstat. Konsekvensene av å «følge nøye og vurdere» holder ikke.

Derfor har Norge ikke en strømkrise, men en strømpriskrise!