Moss kommune fjerner hjemmelekser på alle grunnskoler. Mange barn vil nok juble, men skjønner de egentlig hva de jubler for. For barna er det vel nesten som sommerferie, fri fra kjas og mas fra lærere og foreldre, bare slenge sekken bort i hjørnet, vekk me’n.

Nå er ikke Moss kommune den første kommunen hvor leksefrie skoler er noe nytt. Ramberg skole har hatt et prøveprosjekt i en fire – fem år og flere andre skoler i landet har hatt forsøk gående. Det siste vi kunne lese i Moss avis var at Horten følger etter med barneskolen. Skoledagen utvides med en time og et kvarter. I Moss er det ikke noe vedtak om at skoledagen blir lengre. Med så forskjellig innfallsvinkel synes det som en beslutning om leksefri skole for hele grunnskolen bygger på noe tynt grunnlag. Hvordan vet vi at elevene står bedre rustet til å ta fatt på videregående når den tid kommer. Er det forsket på langtidsvirkningen av leksefri skole andre steder.

Det er mange meninger om leksefrie skoler, både for og mot. Det landet en ofte ønsker å sammenlikne seg med er Finland som scorer høyest på internasjonale prøver. Hva er annerledes i Finland. I Finland får elevene et varmt måltid på skolen. Norge har prioritert det ned.

Rødts representanter i hovedutvalget for oppvekst og utdanning i Moss mener noe om leksefri skole i en kronikk i Moss avis og ønsker det innført. De mener at lekser ikke fremmer læring og kan være en stor belastning for mange elever. De hevder videre at i en leksefri skole vil elevene oppleve mestring og får mer ansvar for egen læringsprosess på skolen, ja mon det.

At det er foretatt begrensede forsøk med leksefri skole ved noen skoler på barne- og ungdomstrinnet kan neppe bli tilstrekkelig for å ta en slik beslutning. Hvordan effekten forplanter seg til den videregående skolen er høyst uklar. Her får den enkelte elev et mye større ansvar for egen læring og det er forventet at eleven arbeider med stoffet på fritiden. Forberedelser til prøver og eksamen krever for de fleste mer enn den vanlige skoledagen. En helt annen sak er at videregående utdanning for enkelte elever ikke passer i det hele tatt, men det er en annen skål.

Lærerne setter sosiale aktiviteter og lekser opp mot hverandre og mener at de har like stor verdi for eleven. Vi vet at noen barn trenger mer tid til å fordøye stoffet enn andre barn, hvem har da fordelen av leksefri skole. Noen barn trenger å lese en side mange ganger eller utføre et regnestykke mange ganger før de får med seg innholdet. Vil da en repetisjon på skolen være tilstrekkelig, vil ikke en terping på en oppgave gå ut over de som oppfatter raskt og vil videre. Er det ikke også slik at en kan gi inntrykk av at en har forstått oppgaven der og da, men i ettertid har man ikke forstått noe som helst.

Hvordan kom man så fram til beslutningen om leksefri skole. Er alle skolene i Moss og tidligere Rygge kommune enige i at det er en god ide. Foreligger det noen rapport fra Ramberg som konkluderer med at prøveperioden har gitt positive resultater for barna. Hvordan har de klart seg i videregående? Jeg mener at en prøveperiode på fire – fem år er alt for lite til å innføre det i hele kommunen. Kan virke som noen rir politiske kjepphester.

Det kommer en hverdag hvor alle elevene skal klare seg selv, ta egne beslutninger uten hjelp fra andre. Det kan bli tøft hvis ikke gode rutiner er innarbeidet. Likevel kan en ikke se bort fra at lekser fort kan bli en distraksjon om en har andre ting som fenger bedre, eller at læreren ikke følger opp hjemmearbeidet til eleven. Da kan det fort føles unødvendig.

I disse dager hvor det er fokus på likeverd og mangfold er det fristende å ta med noe som stod i Aftenposten samme dag. Homofile menn har bedre karakterer og bruker mer tid på skolearbeid. Påstanden støttes av grundig forskning fra USA stod det å lese. Forskjellene viser seg allerede på videregående skole. Homofile har bedre karakterer og bruker mer tid på skolearbeid.

Når de ved Notre-Dame universitetet (USA) så tallene i undersøkelsen var overraskelsen stor. Nærmere sjekk av materialet med tusenvis av svar bekreftet bildet; 52 prosent av homofile menn har bachelorgrad mot 35 prosent av heterofile menn. Her hjemme viser tall fra SSB at homofile har høyeste utdanningsnivå; 54 prosent fullfører høyere utdanning, mot 46 prosent blant heterofile. Kan det være slik at de som føler seg annerledes kompenserer det å ikke høre til eller være en del av gjengen med mer hjemmearbeid. Det er kanskje lettere å få aksept som nerd enn som homofil, noe som bekreftes langt på vei når det gjelder innvandrerungdom fra Midtøsten og Afrika presentert på NRK nylig. Kanskje homofile innvandrergutter er «flinkere» på skolen.

Uansett, noen få år med forsøk hvor man kan vise til positive resultater på det sosiale mener jeg er å eksperimentere med elevenes framtidige kunnskapsnivå. Det bør heller forskes på hvorfor enkelte skoler gjør det bedre enn andre. Start med skolene som deltar i klassequizen. Hvorfor vant Lena ungdomsskole på Toten årets klassequiz. Hvordan ble de best av 635 skoler som deltok? Rygge barne- og ungdomsskole vant i 2016 og var finalister i år. Hva er det Rygge barne- og ungdomsskole gjør som motiverer elevene.

En master oppgave fra 2020 ved Jan-Harald Cato Leon Servold Hansen har undersøkt hvilke holdninger elevene har til lekser og hvordan påvirker det elevenes opplevelser, psyke og motivasjon i skolen. I et sammendrag har masteroppgaven denne konklusjonen; «Resultatene i denne studien antyder at lekser har en samlet sett negativ effekt på elevenes opplevelser, psyke og motivasjon hovedsakelig på grunn av den praksisen som er i dag. Studien peker på behov for praksisendringer hvordan lekser gis og gjennomføres. Videre er det også grunnlag for videre forskning knyttet til lekser». Altså, funnene er usikre. Det trengs mer forskning.

Tittelen på dette innlegget var; En skole uten lekser. Ja om det var så vel. Tenk om lærerne kunne trykke på de riktige knappene slik at hver enkelt elev fikk fram sitt fulle potensiale. Da tror jeg lysten til fordypning i form av nysgjerrighet ville eliminere behovet for lekser i all framtid.