Olav Rommetveit kommenterer 20.8. mitt innlegg i Moss Avis 8.8. Der hevdet jeg, som Rommetveit helt riktig viser til, at Zephyr «- - raserer norsk natur for å produsere kraft vi ikke trenger.» «Det stemmer ikke.» skriver så Rommetveit. Jeg går ut fra at selv Rommetveit ikke vil benekte at han er med på å rasere natur. Så det han sikter til, må være min påstand om at vi ikke trenger vindkraft.

LES OGSÅ:

Om vindkraft og myter: Jo, det er mulig å finne en balanse mellom utbygging av fornybar energi og naturvern

Kraftjubileet – ett år etter!

Når så Rommetveit forsøker å begrunne at vi trenger mer vindkraft, blir det tynne greier. Han viser til at det er myndighetene som ønsker mer vindkraft, og at «Zephyr er med på dette samfunnsoppdraget og bygger kun de anleggene som får konsesjon etter en lang demokratisk prosess hvor lokalsamfunnet er den viktigste høringsinstansen.» At Zephyr bygger «kun de anleggene som får konsesjon» er kanskje ikke spesielt imponerende. At prosessene er langvarige, er heller ikke noe nytt. Konsesjonen for Haramsøya ble opprinnelig gitt i 2008.

Konflikten Zephyr for tiden er oppe i på nettopp Haramsøya er vel kjent. At «lokalsamfunnet er den viktigste høringsinstansen» kunne kanskje Rommetveit og Zephyr tatt noe mer inn over seg. I stedet bruker Zephyr gang på gang politiet i Ålesund til å true seg fram på naturperlen Haramsøya, i nærmest full krig med de som utgjør lokalsamfunnet på øya. Det siste er at folk på øya har fått ferdselsforbud på deler av sin egen øy.

Rommetveit prøver så å «dokumentere» at Norge trenger mer ny fornybar energi, og skriver dette: «Det er ikke mange vindturbiner som skal til for å nå målet om 40 TWh ny fornybar energi i Norge i 2030.» Tallet 40 TWh har Rommetveit trolig tatt fra Statnetts analyse av behovet for ny fornybar energi for å kunne gjennomføre det Statnett definerer som «omfattende elektrifisering» av landet.

Men vi trenger ikke en enste ny vindturbin for å få fram 40 TWh ny fornybar energi innen 2030. For det første har vi et betydelig overskudd av energi. I et normalår eksporterer vi nå 15 TWh, ifølge regjeringens ferske Stortingsmelding fra 19. juni. Så gir økt nedbør økende mengde vannkraft. Oppgradering av vannkraftverk kan videre gi store mengder ny produksjon. Hvis Stortinget i høst endrer skattereglene for vannkraft, noe som allerede er annonsert av flere partier, vil det ifølge utredninger ved NTNU kunne utløse 15-20 TWh, kanskje mere.

Regjeringen har selv ambisjon om at energieffektivisering skal utløse 10 TWh innen 2030. Potensialet for energieffektivisering er av flere faginstanser vurdert til å være betydelig større enn dette, og ligger trolig minst i størrelsen 25 TWh. Det er også stadig utvikling av ny energiteknologi, ikke minst innenfor mer effektiv solenergi. Lenger fram vil i tillegg geotermisk energi trolig kunne tas i bruk i større skala.

I sum er det fullt mulig å øke mengden ny fornybar energi i Norge med 40 TWh, uten en eneste ny vindkraftkonsesjon. Dette har Statkrafts sjef Christian Rynning-Tønnesen sagt offentlig.

I tillegg til en god mengde svada, hevder også Rommetveit dette: «Norge har de beste vindressursene i verden og vi er ledende på teknologi.» At det blåser her i landet, det vet vi alle. Så vidt jeg kjenner til, er imidlertid all vindkraftteknologi og alle vindturbiner importert.

LES OGSÅ:

Om vindkraft og myter: Jo, det er mulig å finne en balanse mellom utbygging av fornybar energi og naturvern

Kraftjubileet – ett år etter!