Gå til sidens hovedinnhold

Er egentlig jernbane miljøvennlig ?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er jernbane miljøvennlig ?

Ide’en med jernbane ble til for mer en 200 år siden.

Stålhjul mot stål skinner for minst mulig friksjon.

Akkurat som stål meier mot is på et flatt vann.

Ulempen er bakker og svinger.

Alle som har gått med glatte sko på blank is forstår fort, at festet glipper brått, hvis det blir for stor fart i svingen eller helningen på veien blir større enn vannrett.

Og armbrudd, benbrudd og hodeskade fort blir resultatet.

Utdrag fra Wikipedia :

«For jernbane Christiania-Eidsvoll ble det foreslått hester som trekkraft blant annet fordi hester kunne klare større stigning enn lokomotiver.»

Se hele artikkelen her:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jernbane_i_Norge

Derfor er det en mer enn 200 år gammel tradisjon å bygge jernbane langs vannlinjen for at lokomotivene skal klare å få feste på stål skinnene som er like glatte som skøyte is.

Men som artikkel forfatteren Arild Johnsen, helt riktig skriver er områdene nær bekker, elver, vann og sjø, løse masser fra istiden.

De første jernbane linjene som ble bygget var for å frakte tømmer ut av skogen og trekk kraften var hester.

Deretter kom små damp lokomotiv ala «Tertitten» og etter hvert ble de større og tyngre med mye mer hestekrefter, som gjorde at hastigheten økte.

Alle som har tatt førerkort har lært om bremse strekning.

Om hastigheten øker fra 10 til 20 km/t vil bremselengden øke med 4 ganger.

F.eks. En bremse lengde på 10 meter vil med dobbel hastighet på kjøretøyet øke til 40 meter.

Om et tog trenger 1 km til å stoppe ( grunnet tyngde og glatt underlag ) i 100 km/t, så vil samme tog bruke 4 km på å stoppe i 200 km/t.

Dette er fysikk og matematik !

Som det står i artikkelen om «Jernbane i Norge» (se linken over), så er det flens på innsiden av stål hjulene, som skal hindre at togene fortsetter rett fram i svingene.

Det betyr at det kun er den ytre skinnen som tar all sentrifugalkraft i svingene.

Som bremselengde vil også sentrifugalkraft øke med 4 ganger hastigheten.

Så en jernbane bygget for 200 år siden for å tåle et togsett på 50 tonn (som tilsvarer en av dagens trailere), hvor topphastigheten var på 50 km/t......

Denne gamle jernbane linjen vil få store utfordringer med dagens togsett som har flere tusen tonn vekt og kan kjøre i flere hundre km/t.

Inter City planene snakker om «Høy hastighet tog» uten å presisere hvor fort det er.

Store Norske Leksikon :

https://snl.no/høyhastighetstog

Definerer høyhastighets tog med hastighet over 250 km/t

Flytoget som går i 210 km/t er derfor ikke et høyhastighets tog.

I Europa, Japan og Kina er standarden over 330 km/t og forsøk opp mot 800 km/t forventes i nærmeste fremtid.

Disse togene, som kan kjøre like fort som passasjerfly kan ikke kjøre på «vanlige jernbane skinner», men bygges på broer over landskapet, veier, elver etc. og togene sklir uten hjul og nær null friksjon på et magnet felt.

Dette er morgendagens tog !

Det som BaneNor bygger i dag er fortidens tog på mer enn 200 år gammel teknologi.

Som stammer fra før den første bilen så dagens lys.

Og før flyet ble oppfunnet.

Leeeenge før månelandingen for 50 år siden.

Og over 200 år før iPhone’en ble lansert i 2007.

Er det denne mer enn 200 år gamle teknologien,

som alle med selvsyn kan se raseringen av i Moss og på Carlberg jordene, ( Norges beste matjord), som skal redde jorden med å nå CO2 målet ???

Dette MÅ da være «Trolldom», og for godt til å være sant ???

Kommentarer til denne saken