– Her om dagen spurte en forelder om han kunne betale ekstra kostpenger for å spise brød med oss, sier Maria Aas og smiler.
Aas jobber i Espira Jeløys avdeling ved Reier, Søly barnehage, og forbereder dagens lunsj: laks, pasta og brokkoli. Barnas frokost var hjemmebakt brød, en oppskrift som foreldre stadig spør om, ifølge Aas. Kanskje ikke så rart når det alltid lukter nystekt brød når barna leveres.
I flere år har kosthold og ernæring vært ett av deres satsingsområder, og det får den private barnehagen uttelling for. Søly er nemlig de eneste i mossedistriktet som får toppscore av foreldre på mattilbudet.
**Se oversikt for hele mossedistriktet lenger ned i saken**
Mye har endret seg fra May-Iren (41) fikk barn nummer én til fem: – Ble som å starte på nytt
Nøkkelen til suksess
Generelt gjør lokale barnehager det godt i den årlige foreldreundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet, men noen skiller seg ut. Som tidligere omtalt, fikk tre mossebarnehager og én i Våler en total tilfredshet på fem.
LES OGSÅ: FORELDRE I MOSSEDISTRIKTET HAR TALT: DISSE BARNEHAGENE ER BEST
Videre viser svar på spørsmålet «Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med barnehagens mattilbud» fra seneste undersøkelse at Søly ikke bare skiller seg ut lokalt, men er én av ni barnehager i Vikens 51 kommuner som har fått fem av fem. Gjennomsnittet i landet ellers er 3,9, og det samme gjelder i fylkeskommunen. I Moss er scoren i snitt 4,1, i Råde og Våler er det 4, mens det i Vestby er 3,9.
(Saken fortsetter under bildet)
– Hva er hemmeligheten?
– Jeg tror det er målrettet arbeid over tid. Det er ikke en morsom hemmelig sånn sett, svarer barnehagestyrer Ronny Mikkelsen smilende og fortsetter:
– Vi har jobbet godt med det, og var ernæringsbarnehage før Espira-barnehage. Vi har tenkt at dette er viktig i så mange år og jeg tror det er det som gjør at foreldre opplever mattilbudet vårt som godt.
Foreldreundersøkelsen:
Foreldreundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i fjor høst, resultatene ble offentliggjort 17. februar.
126.978 barnehageforeldre svarte på undersøkelsen. 3403 av 5525 barnehager har deltatt, av disse er 1736 private og 1667 kommunale.
Undersøkelsen består av rundt 30 spørsmål og er fordelt på ni hovedområder: ute- og innemiljø, relasjon mellom barn og voksen, barnets trivsel, informasjon, barnets utvikling, medvirkning, henting og levering, tilvenning og skolestart og tilfredshet totalt sett.
På alle spørsmål svarer foreldrene på en fempunkts skala fra helt enig til helt uenig, og svært fornøyd til svært misfornøyd. Man kan også svare vet ikke.
Undersøkelsen er først og fremst et verktøy for den enkelte barnehage, kan være utgangspunkt for dialog, kan gi nyttig informasjon til eiere og myndighet, og være en del av kommunens kunnskapsgrunnlag ved tilsyn. Undersøkelsen gir også informasjon om foreldrenes opplevelse av barnehagetilbudet på nasjonalt nivå, skriver Utdanningsdirektoratet.
Hovedfunn:
- Koronasituasjonen har ikke endret foreldrenes generelle tilfredshet med barnehagetilbudet. 93 prosent er svært eller ganske fornøyde med barnehagen.
- 97 prosent av foreldrene oppgir at de er tilfredse med barnets trygghet og trivsel i barnehagen.
- Andelen som er fornøyd med mattilbudet i barnehagen har økt fra 62 prosent i 2020 til 76 prosent i 2021.
- 16,5 prosent av foreldrene er misfornøyde med bemanningstettheten, dette er på nivå med 2020 og 2019.
- Foreldrene til de yngste barna er mest fornøyd med barnehagetilbudet.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
– Større fokus i alle barnehager
Barnehagestyreren forklarer at i tillegg til å ha ernæring som ett satsingsområde, har de vært en såkalt fullkostbarnehage – det å servere alle måltider – i flere år.
– Vi var tidlig ute og det har gjort at vi har kunnet jobbe målrettet med kosthold. Det har blitt en del av oss å være gode på mat, sier han og legger til at mange barnehager lokalt er gode på det samme.
Et av hovedfunnene i foreldreundersøkelsen, ifølge Utdanningsdirektoratet, er at andelen som er fornøyde med mattilbudet i landet har økt fra 62 prosent i 2020 til 76 prosent i 2021. Denne økningen tror Mikkelsen henger sammen med rammeplanen og at det dermed har blitt et generelt større fokus i alle barnehager.
Rammeplan barnehage: Mat og helse
Dette sier rammeplan for barnehage og blant annet mat og helse:
- Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder – gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.
- Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse.
- Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.
Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen blant annet bidra til at barna:
- Opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt.
- Blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold.
- Får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid.
Personalet skal blant annet:
- Bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile.
- Legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.
- Kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen:
Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen, med medbrakt eller servert mat.
Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter.
Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og i tråd med Helsedirektoratets kostråd.
Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag.
Barna bør få tilbud om lett- eller skummetmelk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig.
Servering av kaker, kjeks, is, saft og lignende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås.
Spisemiljøet i barnehagen skal fremmehelse, mat- og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt i måltidet.
Måltidene i barnehagen skal være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat og måltidsaktiviteter.
Det skal legges til rette for god håndhygiene i barnehagen, og håndvask bør gjennomføres før måltidene.
Maten i barnehagen skal være lagret, tilberedt, servert og merket i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet.
Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider.
Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt.
Kilde: Helsedirektoratet
– Er det generelt mer fokus på kosthold og et større ønske blant foreldre at barna har et bra mattilbud?
– Ja, det tror jeg og det er viktig å gjøre en god innsats på det. Vi serverer all mat til alle – om det er vegansk kost, halal eller allergier, og er det noe som skal tilpasses gjør vi det så alle får et fullverdig måltid.
Se stor oversikt: Slik gjorde mossebarnehagene det i foreldreundersøkelsen
– Plutselig var det «krangel» om brokkolien
I løpet av en uke består lunsjen av fisk to ganger i uken, karbonade med potet og gulrøtter, hjemmelaget tomatsuppe og vegetarpizza. Frokost og mellommåltider er hovedsakelig brød med variert pålegg.
For de ansatte i barnehagen er det viktig med en variert og næringsrik meny, men at de samme måltidene er i en periode. Aas og Mikkelsen forklarer det er for at barna skal bli kjent med maten og smakene.
(Saken fortsetter under bildet)
– Man må ha tålmodighet og gi de tid til å prøve noe nytt. Selv om ikke alt er alles favoritt, handler det om å snakke opp maten. Vi hadde en gruppe et år hvor ingen likte brokkoli. Hvis én ikke liker det, så liker ingen det, men vi jobbet med det. Plutselig var det «krangel» om brokkolien og alle ville ha, sier Aas og ler.
Hun forklarer det er fokus på trivsel rundt bordet og å tørre å smake. Det betyr ikke at man må spise opp, men alltid smake litt. De voksne spiser sammen med barna og det samme, i tillegg brukes det god tid på måltidene.
– For å ha fornøyde og lekende barn trenger man påfyll. Vi jobber nøye med det, setter sammen gode menyer og at rettene vi serverer har alle næringsstoffer, sier Mikkelsen.
Dette mener lokale foreldre om mattilbudet
Se resultatene over barnehager i Våler, Vestby, Moss og Råde fra foreldreundersøkelsen 2018 til 2021. Det er flere sider i oversikten og er rangert etter siste resultat fra høy til lav. Fem er best score:
Noen barnehager deltar ikke i undersøkelsen hvert år. Derfor står det «ikke resultater» enkelte steder i oversikten.
I tillegg påvirkes resultatene av hvor mange foreldre i de ulike barnehagene som faktisk har besvart spørsmålet «hvor fornøyd eller misfornøyd er du med barnehagens mattilbud».
Det skal merkes at under deler av pandemien har mattilbudet vært annerledes flere steder, som følge av smittevern, og dette kan også ha påvirket resultatet.
SE STOR OVERSIKT: I denne barnehagen lages vegansk bålmat
SE STOR OVERSIKT: Denne kommunen har flest SFO-barn og dette er forskjellene i pris og tilbud
Tre av ti barnehager oppfyller ikke pedagognormen: – Et paradoks
