Gå til sidens hovedinnhold

Er Viken-oppløsning viktigere enn gode skoler og en bærekraftig utvikling?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Viken er Norges sjette største fylke, og er slik sett ganske gjennomsnittlig. Hvis vi antar at Finnmark og Troms deler seg i to er vi fortsatt bare rundt halve størrelsen av Finnmark. På tross av at vi på Østlandet har raske veier på kryss og tvers og som overgår stort sett alle andre fylker, og et mer utbygd kollektivnett, så er det vel slik at mange av oss er uvante med å reise langt for å komme hit og dit. Derfor føles Viken stor, som om vi nå tvinges til å reise oftere til andre ender av fylket enn før.

Det er jo heller ingen som har forsøkt å endres noens identitet. Vi kan fortsatt si at vi kommer fra Østfold, Romerike eller Hallingdal – eller bruke de områdemarkørene vi selv er mest komfortable med eller som gir mest mening i sammenhengen. Fylkeskommunen handler bare om en måte et mellomledd av det offentlige er organisert på.

Så tror ikke jeg at dagens grenser for Viken fylkeskommune var eller er de mest geniale. Vi i Miljøpartiet De Grønne stemte mot da Viken ble etablert. Så er det likevel ikke slik at det automatisk betyr at vi nå bør gå inn for oppløsning.

Etableringen kostet rundt 340 millioner kroner. Å etablere tre nye fylkesorganisasjoner kan fort koste mer. Om fylket eller staten betaler mesteparten av den regningen endrer ikke på det. Det er uansett ikke gratis penger, men våre egne skattepenger, som er sårt trengt til å bygge ekstra skoler, trygge gang- og sykkelveier, sikre farlige broer, bedre kollektivtilbudet og mye annet. I Viken vurderes det nå å sette opp prisene på alt av kollektivt, for at det ikke skal bli nødvendig å kutte drastisk i rutetilbudet, enda vi fortsatt har utfordringer knyttet til korona. Resultatet kan bli nye onde sirkler hvor stadig flere gir opp bussen, og velger bil til jobb, også der det ikke er strengt nødvendig. Da kan enda flere ruter kuttes, slik at de som ikke engang har mulighet til å kjøre begrenses enda mer.

Fylkeskommunen strever med å bygge nok videregående skoler til elevene våre. Er det viktigere å bruke disse ressursene på omorganisering? Viken har vedtatt en ambisiøs planstrategi hvor vi vil arbeide for å skape et bærekraftig lavutslippssamfunn innen planetens tålegrenser innen 2030. Vi har mål knyttet til livskvalitet, rettferdighet, naturbevarelse, sirkulærøkonomi m.m. Er det å omorganisere våre 12.000 ansatte og presse frem oppsigelser og nye flytteprosesser viktigere enn at vi bidrar positivt til klima- og bærekraftmål, og på andre måter gjøre det vi kan for å drive langsiktig samfunnsutvikling? Skal vi heller prioritere å la det gjenoppstå tre fylkesting med hver sine byråkratier enn å jobbe mer for å skape mer velfungerende infrastruktur over hele fylket, gode skoler, lokale kulturtilbud, tannklinikker og annen velferd?

Viken ga nok ikke det beste svaret på å samordne statlige myndigheter og andre administrative inndelinger. Her er det fortsatt mye som bør ryddes i. Viken har likevel ikke gjort det verre heller, men har skapt sterke fagmiljøer som jobber hardt for å sikre matsikkerhet på norske ressurser, gode distrikter og lokalsamfunn eller fortetting rundt knutepunkt som likevel bedre enn hittil ivaretar livskvalitet og klimahensyn.

Deles Viken i tre vil det lett sette i gang et skred av prosesser i flere av randkommunene til Akershus, så også de vil bruke ressurser som kanskje ender med at Akershus omfatter en god del av disse kommunene.

Har vi så god tid og så få utfordringer i Viken og Norge at vi synes det er greit at fylkestingene venter med viktige avgjørelser til ny-gamle fylker blir etablert og at administrasjonene i 3-4 år må gå for halv maskin, siden omorganisering kan kreve resten av kapasiteten?

Regionreformen var dessverre ikke gjennomarbeidet nok da den ble igangsatt. Det er likevel ikke sikkert at det blir bedre hvis vi nå kaster bort nye år på fylkeskommunal navlebeskuelse, foruten mange hundretalls millioner som sårt trengs en rekke steder. Kanskje er det bedre å jobbe for å forbedre Vikens svakheter, så vi faktisk kan gå foran og vise vei også når det gjelder Norges felles utfordringer knyttet til bærekraft.

Galleri Oslo skal uansett bli revet, og Viken pensjonskasse har overtatt eierskap til fylkeshuset. Vi trenger uansett et nytt fylkeshus. Fylkeskommunen har gitt bort mange av aksjene i energiselskaper til kommunene. Eventuelle nygamle fylker vil nok derfor raskt erfare at selv om vi er fortvilte over stram økonomi nå, så vil mye lett bli mer krevende om vi igjen står hver for oss. Jeg ser derfor frem til at fylkesrådet skal legge frem sin utredning av konsekvenser av en mulig oppløsning nå før jul, og mener at vi som var motstandere av Viken ved etablering må innse at det ikke er samme situasjon nå som det var da, sånn at vi nå må vurdere dette åpent utfra dagens situasjon og utfordringer.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.