La det være helt klart:

BPA-tjenestene i kommunal regi skal være likeverdige de tjenestene som leveres av private i dag. Innholdet i tjenestene skal ikke forsvinne og godene skal ikke tas bort. Dette er det som må ligge bunn, og det gjør det også etter min mening.

Når det er sagt skjønner jeg at folk er redd for forandring med en slik tjeneste som er så utrolig viktig i folks liv. Derfor er det nå viktig at vi gjør det rådet for personer med funksjonsnedsettelser ber oss om – sender saken som kommer opp i Helse- og mestrings utvalget tilbake med et ønske om en dypere dokumentasjon og svar på de spørsmålene brukerne stiller seg.

For partiet Rødt er det viktig at nettopp brukerne får uttale seg, at innbyggerinvolvering tas på alvor og at demokratiets prinsipper følges når viktige beslutninger skal tas. Slik oppfatter jeg at de andre partiene som sitter i utvalget også ser det.

Når det nå kommer til meningsutvekslingene og beslutningsprosessen i denne saken, mener jeg det må ryddes litt i hva som ligger som fakta og hva som svirrer rundt som rykter.

Driftsmidler i vedtaket er et punkt som er kritisk for den som er tjenestemottakeren. Dette betyr at det finnes penger til å virkeliggjøre at BPA-ordningen fungerer som et likestillingsverktøy. Det må finnes penger i vedtaket slik at man kan dra på tur og assistenten kan bo på hotellrom, billetter til fotballkamper og lignende. Dette har det vært sådd tvil om finnes i en eventuell ordning hvor kommunen overtar arbeidsgiveransvaret. Svaret er selvfølgelig ja, hadde ikke dette vært på plass, ville en ordning som dette vært noe helt annet enn det den er tenk å være. Slik jeg forstår det er summen som er satt av til dette godt innafor normalen.

Det har også blitt reist spørsmål om brukerne i ordningen kan dra utenfor kommunens grenser. Spørsmålet kommer antagelig fordi brukere har hatt erfaring fra andre tjenester gitt av kommunen før man ble tildelt en BPA-ordning. Det finnes regler som forhindrer for eksempel en hjemmesykepleier eller en som gir praktisk bistand å bevege seg utenfor kommunen. En kommunal ordning av BPA i Moss kommune vil aldri skape en mur ved kommunegrensene, det finnes ingen begrensninger her, ei heller på turer utenfor landets grenser. Sydenturen er godt innenfor regelverket enten arbeidsgiveransvaret ligger hos det kommunale eller det private.

Det er vanskelig å sammenligne denne tjenesten slik den drives nå av fem leverandører og en kommunal drift. I Rygge kommune ble denne tjenesten kommunalt drevet en periode, men det ligger langt tilbake i tid. Privat eller ideell drift er derfor erfaringsgrunnlaget i Moss kommune. Slik jeg forstår det er veldig mange av de 49 personene som mottar slike BPA i dag fornøyd med måten den blir levert på - det er bra!

Så har jeg stor forståelse for at man er redd for at tjenesten skal forringes. Disse assistentene er utrolig viktige i livet til ikke bare til tjenestemottakeren selv, men for deres familiemedlemmer, venner og livsledsagere. Det er ikke rart man frykter forandring når man kjenner det man har, men ikke det man får.

Dessverre er den en del dårlige erfaringer med kommunal drevet BPA. Dette er bl.a. et resultat av at små kommuner ikke har tatt alvoret i hvordan disse tjenestene må fungere for de som trenger dem så sårt. For små enheter har vist seg å ikke klare å levere den kvalitet på støttende funksjoner som en god BPA-ordning vil kreve. De dyrekjøpte erfaringene fra kommuner som ikke har lyktes i dette, brukes for alt det er verdt i det private propagandamaskineriet til leverandører av BPA. Et maskineri som tjener gode penger på å sile penger ut av felleskapet. Et fordyrende mellomledd som gir den effekten i Moss at administrasjonen har beregnet at en kommunalisering av arbeidsgiveransvaret vi gi en årlig innsparing på 6 millioner kroner. Men innsparing har aldri vært insentivet til det politiske styringsflertallet i Moss i denne saken.

For Rødt har kampen for at velferdstjenester ikke skal drives av velferdsprofitører, og at profittmotiverte selskaper skal ut av denne sektoren, foregått i flere år. Hovedpoenget i denne politikken er at felleskapets penger skal gå til den tjenesten vi har bevilget den til og ikke til noe annet, som privat berikelse.

Vi skal kunne være sikre på at de pengene vi bruker på BPA tjenesten går til assistenttimer, lønn, pensjon og drift som tilfaller tjenestemottakern. Slik er det for oss også i denne aktuelle saka, men først skal vi ta brukernes ønsker på alvor, og lytte til dem som dette berører.

Rådet for personer med funksjonsnedsettelser ber oss politikere om mer informasjon og å belyse saken mer – det skal vi selvfølgelig gjøre.

Les også

Katastrofalt for utsatte familier i Moss kommune

Sier kommunen nei til likestilte innbyggere?

Sylvi Listhaug (Frp) kaster seg inn i BPA-debatten, mener kommunalisering vil være en katastrofe

Moss og Levanger er på kollisjonskurs når det gjelder BPA-ordningen og penger

Arbeiderpartiet glemmer hvem tjenestene er til for, for tredje gang i Moss

Tim Oscar og moren vil beholde dagens BPA-ordning, Moss kommune vil kommunalisere den