Gå til sidens hovedinnhold

Europadebatt med Europabevegelsen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Viser til Generalsekretær fra Europabevegelsen Fredrik Mellems kronikk i Moss Avis torsdag den 4 november 2021.

Jeg setter stor pris på at Europabevegelsen mener det er verdt å dvele over min begrunnelse på hvorfor jeg melder meg ut av Senterpartiet. Denne dvelingen kan imidlertid ikke stå uimotsagt. Med det får vi også en debatt. En debatt om Norges forhold til EU og en debatt om hvorfor Norge er tilknyttet EØS.

Det er en debatt som våre politikere har forsøkt å legge lokk på helt siden EØS avtalen ble underskrevet i Porto i Portugal 2 mai 1992 av Gro Harlem Bruntland med en av arkitektene Jonas Gahr Støre. EØS avtalen ble vedtatt av Stortinget samme år ved bruk av den gang §93(nå §115) hvor det kreves ¾ flertall for å avstå selvråderett i den hensikt å «fremme internasjonal rettsorden og samarbeid… …på et saklig begrenset område…».

EØS-avtalen har som formål å berede grunnen for et fullt medlemskap.

I forkant av valgkampen i forbindelse med Stortingsvalget i 1993 ble det fra flere hold ment at EØS avtalen burde bli en av valgkampsakene. Arbeiderpartiet som en av initiativtagerne til EØS avtalen gjorde det imidlertid helt klart at EØS avtalen ikke skulle frontes for velgerne ved dette Stortingsvalget i 1993. Siden dette valget har EØS debatten i stort blitt lagt lokk på. Dette til tross for et økende engasjement på grunn av stigende negative konsekvenser med blant annet ACER.

Avtalen ble iverksatt 1 januar 1994. Den 28 november samme år stemte Norge nei til EU i en folkeavstemning. Norge var nå tilknyttet en avtale som for alle praktiske grunner likevel er et fullt medlemskap i EU, uten medbestemmelsesrett (ref Seiersted – EØS rett). Og det var ingen vilje eller støtte til å endre denne avtalen etter folkets nei.

Motstanden mot EØS avtalen er økende. Mange har derfor endret sin velgerstøtte til parti med EØS motstand. Senterpartiet var ett av dem. Det er nok noe av grunnen til Senterpartiets oppslutning var på hele 22% i januar 2021 og den samme grunnen til fallet til 13% da Senterpartiets vingling og uklarheter rundt EØS ble mer og mer kjent dess nærmere valgdagen vi kom.

Fredrik Mellems påstand om at norske velgere bruker vår nasjonale selvråderett på en annen måte enn hva jeg vil foretrekke, er for meg kun manglende kunnskap om hva demokrati og selvråderett er.

Folket sa nei til å overføre selvråderett til Europa i 1994. Politikerne videreførte likevel en dynamisk EØS avtale som nå har avgitt mer selvråderett til Europa enn EU krevde i 1994 uten folkets støtte. I tillegg ønsker ikke EUs tilhengere debatt rundt EØS avtalen i frykt av å få samme motstand mot denne som EU, om kunnskapen skulle bli kjent.

Velgerne har derfor ikke fått inngående kunnskap om hva denne avtalen innebærer for vår selvråderett og det etter snart 30 år!

Og Mellums avsluttende ord sier det meste om vår EØS-avtale. «Å bringe vårt selvvalgte fravær fra beslutningsprosesser til opphør (ved å melde oss inn i EU), ville etter vår mening være en bedre måte å forvalte vår realsuverenitet i det 21. århundre». Dette kan vel ingen være uenig i at et EU-medlemskap er bedre enn en underkastelse gjennom EØS avtalen. Men det var nettopp dette EU-medlemskapet det norske folk sa nei til i folkeavstemningen i 1994.

Den store forskjellen mellom et fullt medlemskap i EU og EØS avtalen er at EU medlemskapet gir oss plass rundt bordet og gir oss 1 av 30 stemmer, mens med EØS avtalen blir vi plassert på gangen når beslutninger skal fattes. Dette kan lett tolkes at «Vi vet ikke vårt eget beste» - derfor blir heller ikke folket lyttet til innenfor EØS avtalens virkeområde, selv om vi ved hvert valg tror det. Vi blir lurt.

Problemet i dag er at befolkningen i Norge ikke har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om hva EØS avtalen innebærer for vår velferd, selvråderett og vårt folkestyre. Mye av grunnen til dette er at det legges lokk på debatt og diskusjon om vårt begrensede politiske handlingsrom.

I dag er EØS avtalen i stort overordnet vår Grunnlov. Det tror jeg ikke mange av EØS tilhengere er klar over. EØS avtalen gir oss ikke medbestemmelsesrett i EU som generalsekretæren i Europabevegelsen med rette poengterer. Da blir ikke EØS avtalen et samarbeidsprosjekt, men en ren underkastelse.

Det kan jeg ikke være med på. Jeg vil kjempe for å ta tilbake nasjonale interesser, selvråderett og nasjonalt folkestyre slik at våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner selv kan være med å påvirke egen hverdag for igjen opprette et samarbeid med Europa for fred, frihet og demokrati.

Kommentarer til denne saken