Fly til Tyskland? Nei, ikke når vi kunne kjøre denne

Saab 9000 var en bil som virkelig leverte på langtur, ikke minst når det gikk litt fort unna.

Saab 9000 var en bil som virkelig leverte på langtur, ikke minst når det gikk litt fort unna. Foto:

Av

Saab-ekspressen leverte så det suste.

DEL

(Broom) Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om den første testen av Saabs nye storbil, 9000 CC, i 1985. Det ble en usedvanlig rask hjemtur fra bilutstillingen i Frankfurt sammen med kollega Arne!

Den gangen, for sånn rundt 35 år siden, kjørte vi bil til bilutstillinger, de fleste av oss. Det var flere gode grunner til dette. For oss som jobbet i ukepresse, hadde vi en produksjonstid på rundt seks uker. Så om vi kom hjem en onsdag kveld eller fredag formiddag, spilte fint liten rolle leveringsmessig! Vi rakk deadline, uansett!

Dette var kanskje den aller viktigste grunnen til at vi gjorde en litt tilbakelent tur ut av det, med sjøreisen Oslo-Kiel som en ekstra behagelig start. Den gangen var det fortsatt Jahre Line som seilte ruten, og jeg må innrømme at jeg ikke husker om det var «Kronprins Harald» eller «Prinsesse Ragnhild» vi reiste med til eller fra Tyskland. Men at det var en fin tur, var kollega og kompis Arne og jeg skjønt enige om.

Digre pressemapper

En annen og mer praktisk (og viktig!) årsak var vekt på hjemturen. Den gangen var det ikke slik på bilutstillinger at man bare fylte lommene med minnepinner med all verdens bilder og tekniske data.

Nei, det handlet om pressemapper, og da snakker vi dugelige samlinger med papir og papirkopier av fotos. Jeg vil mene at pressemappene fra Mercedes alene måtte veie nærmere en kilo! Stort dårligere var ikke de andre, så det ble vekt av dette!

Interiøret i storbilen fra Trollhättan var det lite å utsette på!

Interiøret i storbilen fra Trollhättan var det lite å utsette på!

Hjem med 64,5 kilo papir!

Siden det ikke nyttet å gå og bære på flere titalls pressemapper, stilte vi med robuste trillebager og bare fylte på. En gang knakk en slik bag sammen under belastningen, og ny måtte skaffes. Ikke noe problem – den gangen fantes det flere boder i utstillingshallene som solgte nettopp trillebager.

Ved kontrollveiing før avreise nordover viste det seg at pressemappene våre veide pene 64,5 kilo! Det er nesten ikke mulig å tenke seg hva dette ville kostet i overvekt på fly, i en tid da flybilletter – også i nominelle kroner – ofte kostet flere ganger mer enn de gjør i dag.

Italienske overtoner

En slik ekspedisjon var det altså vi la ut på med Saabs nye prestisjebil, 9000 CC, i september 1985. Bilen var stor og rommelig, med mye utstyr og et flott og litt eksklusivt interiør. Og en bakluke som trolig må ha vært den tyngste å betjene i bilhistorien!

Gassdemperne hadde overhodet ingen annen funksjon enn å holde luka i åpen stilling, etter at Arne og jeg ved felles anstrengelser hadde klart å løfte den opp for å sette kofferter, fotobager og andre nødvendigheter inn. Eller hente tilsvarende effekter ut.

Det skal sies at vi var litt ekstra spente før vi startet prøvekjøringen av den nye stor-Saaben. Årsaken var at bilen var et fellesprosjekt med sterke italienske overtoner. Saab 9000 delte understell, motor og det meste ellers med Fiat Croma, Lancia Thema og Alfa Romeo 164. Sterkest var likhetstrekkene med Croma, som Saab 9000 også delte frontrute og dører med.

Autobahn kledde bilen godt

Designet var i utgangspunktet italiensk, signert eneren Giorgetto Giugiaro, men Saabifisert av Bjørn Enwall.

9000 så da også helt klart ut som en Saab, bare større enn dem vi hadde kjørt tidligere. Og den så dyr ut, så som toppmodell hadde den mye på plass. Gjenkjennelig var også førerplassen fra tidligere modeller, noe som stort sett betydde gode arbeidsforhold fra et veldig bra sete.

At det meste av vår prøvekjøring skjedde på tyske Autobahn kledde bilen veldig godt. Var det noe Saab 9000 var, så var det en milsluker av rang på raske veier. Kjørefølelsen var tydelig italiensk-sportslig; ikke særlig rart med de genene bilen hadde!

– Slapp av, Arne!

Det ble dermed særdeles raske etapper mellom Kiel og Frankfurt. En ting er at det den gangen var mye lengre strekninger med fri fart enn det er nå, en annen viktig forutsetning var at trafikken på Autobahn var vesentlig mindre – og, ikke minst: Vi var 35 år yngre!

Særlig godt husker jeg returen fra midt i Frankfurt til Hotel Maritim på åsryggen ved Kiel. Jeg startet kjøringen, og kom inn i en sånn rytme som man gjerne bare drømte om, full fart og ingen hindringer. Drøyt halvveis lurte Arne på om han skulle overta. Svaret var enkelt:

– Slapp av, Arne! Jeg har funnet rytmen!

Og Arne slappet av, han. Da han våknet, sto vi i hotellgarasjen i Kiel, 4 timer og 10 minutter etter starten fra Frankfurt. Kjørt strekning var 610 kilometer, så gjennomsnittsfarten var høy.

Designet var det stort sett bare en mening om da bilen kom - og den var positiv! (fra brosjyre)

Designet var det stort sett bare en mening om da bilen kom - og den var positiv! (fra brosjyre)

En halv million Saab 9000

At det gikk unna, har selvsagt mye med motor å gjøre. Under Saab 9000-panseret satt en 2,0 liter rekkefirer med 16 ventiler, turbo og 175 hk. Det var nok til å levere en toppfart på 220 km/t og akselerasjon 0-100 km/t på friske 7,6 sekunder. Bilen hadde med andre ord ytelser på øverste hylle.

Med lengde 4,62 m og bredde 1,76 m plasserte Saab 9000 seg pent blant det som ble regnet som store personbiler den gangen. Akselavstanden var 2,67 m, og bilene begynte så smått å bli tyngre – 9000 hadde en egenvekt på 1.450 kg.

Da Saab 9000 gikk ut av produksjon i 1998 var det produsert i alt 503.087 biler av modellen siden 1984.

Da oppfølgeren 9-5 kom, var Saab eid av amerikanske General Motors. Bilen var basert på Opel Vectra fra samme tid, men svenskene klarte å Saab-ifisere den ganske bra. Andre generasjon 9-5 ble så den aller siste bilen Saab utviklet, før det endte i konkurs. Men det er en annen historie.

Artikkeltags