Navaratnam flyttet til Norge for ett år og fire måneder siden. Han fikk komme hit på familiegjenforening fordi kona og datteren kom hit som flyktninger for sju år siden.

Han går på Moss Voks, som gir ham attest som en svært dyktig og flittig deltaker i opplæringen der.

– Jeg tror at det norske språket er nøkkelen til å forstå den norske kulturen og bli godt integrert her, sier han.

Han bor nå i leilighet på Gjerrebogen sammen med kona og datteren. Familien er godt integrert i sitt nye nærmiljø.

– Kona mi jobber som renholder i Moss drift og anlegg. I tillegg underviser hun to timer i uken på Kulturskolen i Moss. Hun har studert drama og teater i vårt opprinnelige hjemland, sier Navaratnam.

LES OGSÅ: Overvekt av innvandrere i sentrum

Perfekt

Datteren var bare åtte måneder da hun og moren kom til Norge. Nå er hun stor skolejente og går i tredje klasse på Verket skole. Hun snakker perfekt norsk men kan derimot ikke det som var foreldrenes morsmål. Også moren snakker bra norsk.

– Så vidt jeg vet er vi de eneste fra Sri Lanka som bor i Moss. Det betyr at vi ikke har noen venner her fra vårt opprinnelige hjemland. Men vi har noen norske venner, og det bidrar ytterligere til at vi blir godt integrert her, tror han.

Som Moss Avis skrev i går, skal Moss kommune lage en helhetlig integreringsplan. Målet er at Moss skal bli en foregangskommune på dette området. Planforslaget tar for seg en rekke samfunnsområder, deriblant opplæring.

– For å bli en foregangskommune på integrering, må voksenopplæringen satse på stadig utvikling av metoder og verktøy, for å sikre mest mulig effektive opplæringsløp tilpasset voksne, framhever rådmann Bente Hedum i forslaget til plan.

LES OGSÅ: Ambisiøst og positivt (Krever innlogging)

Metoder

Ett tiltak for dette er, ifølge rådmannen, å yrkesrette norskopplæringen i større grad enn i dag, og å utvikle mer effektive læringsmetoder og læringsarenaer.

– En bedre norskopplæring som er tilpasset den enkeltes mål og behov gir det beste utgangspunkt for videre skolegang. Opplæringen må gi mulighet for at den enkelte raskest mulig kan komme ut i arbeidslivet eller inn i videre utdanning, anbefaler Hedum.

Videre tilrår rådmannen at voksenopplæringen stadig styrker utviklingen av metode og omfang av arbeidet med alfabetisering og grunnleggende kompetanse i norsk, matematikk og IKT for den delen av innvandrerbefolkningen som har liten eller ingen skolegang.

– Noen av deltakerne ved Moss Voks er mellom 16 og 25 år. For å bli en foregangskommune på integrering, må Moss kommune sørge for at innvandrere med ungdomsrett og voksne som har behov for det skal kunne tilegne seg kunnskaper på grunnskolenivå og oppnå rettigheter til å gjennomføre videregående skole, anbefaler rådmannen.

Hedum mener det vil være en god investering at deltakerne kan fullføre videregående skole.

Også for voksne med mye realkompetanse fra hjemlandet vil det, etter rådmannens syn, styrke mulighetene deres på arbeidsmarkedet hvis de får et tilrettelagt løp for å kunne gjennomføre utdanning som fører til fagbrev.

Moss kommune er, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDI) statistikk, den kommunen i Østfold som har høyest grad av måloppnåelse innen kvalifisering i Introduksjonsprogrammet i 2014. 56 prosent av dem som fullførte dette gikk rett over i jobb eller utdanning.

– På landsbasis var Moss kommune nummer 31 resultatmessig i 2014. Måloppnåelsen ble på 56 prosent. Det betyr at 56 prosent av dem som fullførte programmet gikk rett over i ordinært arbeid eller utdanning, opplyser rådmannen.

Nedgang

Dette er en nedgang sammenlignet med tidligere år. Da klarte Moss kommune å oppnå at 60 prosent av deltakerne gikk direkte over i jobb eller utdanning.

– Til tross for gode resultater er det slik at enkelte deltakere har større utfordringer enn andre i kvalifiseringsløpet. Manglende skolegang og arbeidserfaring fra hjemlandet vanskeliggjør muligheten for å nyttiggjøre seg ordinære tiltak, forklarer rådmannen.

Navaratnam skal snart begynne å søke på ledige jobber og gleder seg til å komme ut i arbeidslivet.

– Jeg har jobbet i butikk i mitt opprinnelige hjemland, og der studerte jeg også helsefag. Så jeg kan godt tenke meg å jobbe enten i butikk eller på en helseinstitusjon, sier han.

Navaratnam synes det aller fineste med Norge er at det er fred og frihet her.

– Jeg er veldig glad for at det er religionsfrihet her. Selv er jeg hindu mens kona mi er katolikk. På Sri Lanka er det veldig problematisk når to personer fra ulike religioner velger å gifte seg. Men her i Norge går det heldigvis veldig greit, sier han.

Og i god, norsk ånd har han og kona i fellesskap bestemt at datteren deres selv skal få velge livssyn når hun blir større.