Hva vet du om FN` s bærekraftsmål?

God kunnskap, hørt om de, eller null kjennskap kan hende?

Kort fortalt kan man si at FN`s bærekraftsmål spenner om hele verden og er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen år 2030.

Man trenger ikke være veldig rask i hoderegning for å forstå at det ikke er snakk om mye tid til måloppnåelse, her må man jobbe på med andre ord.

Bærekfraftsmålene er ikke noe som etter idémyldring bare har ramlet inn som en god tanke hos FN, det er mål som har blitt til gjennom demokratiske prosesser globalt. Målene er tenkt å fungere retningsgivende for land, næringsliv og mannen i gata verden over.

Ett av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates, man peker så på særlig utsatte/ sårbare grupper – Eksempelvis flyktninger, minoriteter, jenter, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne... listen er ikke uttømmende.

Det er til sammen 17 bærekraftsmål, og det er 169 delmål - altså mål som er mindre omfattende og kan ses på som steg på veien.

Hvert bærekraftsmål har fått sin egen farge, disse er grafisk satt sammen slik at de utformer en fargerik sirkel. At grafikken er lagd slik er ikke tilfeldig, bærekraftsmålene henger nemlig godt sammen og må ses i sammenheng til hverandre.

Hva betyr bærekraftsmålene for Norge, lokalsamfunnet vårt og meg?

Norge er forpliktet til å jobbe for å oppnå målene på lik linje med resten av verden, kommunal og distriktsministeren har ansvar for regjeringens arbeid med bærekraftsmålene.

Norge får i bærekraftsmålrapporten påpekt hvordan vi prioriterer å utnytte naturens ressurser framfor å bevare økosystem og naturmangfold.

Nei, vi kan ikke få gjort alt i vårt lille land – likevel er det noe vi kan få gjort og spørsmålet man må stille seg blir derfor enkelt og konkret - gjør vi det vi kan gjøre, der vi bor?

Hvordan er det hos oss, her i Moss?

Politisk er det nedfelt at alle beslutninger som tas skal være med grunnlag i og henvisning til bærekraftsmålene.

Hva betyr det, og fungerer det etter intensjonen?

Bærekraftsmålrapporten viser at Norge har noen utfordringer, jeg skal ikke ta for meg alle bærekraftsmålene - men det er et par jeg kjenner jeg har lyst til å peke på.

Oppnå matsikkerhet og fremme et bærekraftig landbruk er nevnt i målet.

Når det er snakk om sult er det lett å tenke den store verden utenfor kommunegrensen til Moss. Målet handler også om matberedskap, noe krigen i Ukraina har minnet oss på.

Vi trenger å ta vare på den matjorda vi har rundt oss, til mat, for vår egen del – men også med tanke på at mye av den maten vi importerer er mat som strengt sett kan komme andre til gode. Det framkommer i bærekraftsmål 2 at en vei å gå for å nå bærekraftsmål 2 å utrydde sult, er mer lokal matproduksjon.

Det koster!

Det koster i kroner og øre, det koster i verdisyn, det koster i viljen...

Vi som politikere må ta dette innover oss, det handler ikke bare om oss i Moss, heller ikke bare om verdenssamfunnet slik vi ser det i dag – det handler i stor grad også om de som kommer etter oss!

For hver gang det er snakk om å ta noe av matjorda til annen bruk enn mat skal det ringe noen bjeller, vi skal minne oss selv på at vi har en forpliktelse for egne innbyggere, for en befolkning langt utover oss selv og for generasjoner som kommer etter oss.

Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem er den første setningen i bærekraftsmål 13.

Vi vet at vi er avhengig av å begrense økning av gjennomsnittstemperaturen til 1,5 grader de neste årene for å unngå ikke bare alvorlige, men katastrofale konsekvenser.

Dette bærekraftsmålet er et mål det er lett å skyve fra seg, noe av årsaken til det tror jeg er at vi ikke ser en umiddelbar konsekvens med det blå øyet.

Vi mennesker lever gjerne i nuet - nyter varme somre, vi nyter milde vintre, samtidig ser vi den ene naturkatastrofen komme etter den andre både sommer og vinter.

Det haster for kloden vår, vi er avhengig av at både nasjoner, lokalsamfunn og mannen i gata gjør det man kan for å bremse klimaendringene.

Jeg tror at noe av det viktigste som kan gjøres av politikere, fagfolk på området klima, lærere og alle andre – er å bedrive holdningsskapende arbeid.

Forbruk, søppel, gjenbruk, energisparing, bevaring av mat, overflod, forsøpling osv. Osv – listen er langt fra uttømmende.

Til sist vil jeg som eksempel på hvordan målene går i hverandre peke på hvordan dette målet henger sammen med mål 2 å utrydde sult;

Mer lokal og nasjonal matproduksjon, ivaretakelse av mat som i dag går i søpla til fordel for å importere samme mat billigere fra andre land – vil spare miljøet i form av mindre drivstofforbruk og derav også forurensning ved frakt.

Det jeg vil med dette innlegget er å slå et slag for bærekraftsmålene!

Bærekraftsmålene må ikke bare være fine farger og setninger vi legger inn i planprogram, strategier og annet.

Bærekraftsmålene må være virksom, være slagkraftig argumentasjon i all politikk, i alle avgjørelser.

Jeg har ei nål, sirkelen som symboliserer bærekraftsmålene.

Denne nålen minner meg på ansvaret jeg har ikke bare som politiker, men som innbygger og som mamma til generasjonen som skal ta over etter oss.