Det er på sin plass å takke Moss Avis for fokuset de siden 14. desember har valgt å ha på selvmord og krisen i psykiatrien. Det er gjennom opplysning rundt dette temaet vi kan oppnå forandring. Det er først når vi får en felles forståelse av problemene som finnes at vi kan oppnå et moment av folkelig sinne mot systemet og kreve at makta tar de nødvendige grep.

Det ligger i psykiatriens natur å ikke eie de sterke stemmene, de som når frem i maktens korridorer. Det ligger i psykiatriens natur å ikke nå frem når pengene skal budsjetteres og satsningsområdene skal merkes. Det er et stigma over selvmord og et stigma rundt psykisk uhelse, det er så lett i vårt private liv å la temaet ligge urørt. Men i stillheten rundt de vonde tingene, vokser problemene seg bare større, både i det private og i det offentlige. Det er når de tragiske ulykkene skjer, eller når en kjent person tar sitt eget liv at selvmord og psykisk uhelse får små blaff i mediebilde for så å dø ut. Moss Avis har gjort et godt stykke arbeid og våget å sette et vanskelig tema på dagsorden. Det kan virke som timingen var god, slik jeg ser det har små deler av det politiske landskapet fått øynene på gløtt for krisen vi står i. Så har også fokuset rundt våre helsetjenester generelt og dets mangler fått et ekstra fokus gjennom en pandemi.

Regjeringen har sagt at den vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet og likestille psykiatrien med somatikken. Regjeringens mål er å prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling. Det er i denne forbindelse også lagt noe penger på bordet, blant annet gis 200 millioner kroner til etablering av flere tverrfaglige og oppsøkende team, utvikling av lavterskeltilbud og for å styrke forskning på barn og unges psykiske helse.

Statsbudsjettet for 2022 vil også styrke sykehusene med blant annet 1,6 milliarder kroner ( somatisk og psykisk sektor ) som skal fordeles mellom 4 helseforetak og 26 sykehus. Sykehuset Østfold med Kalnes og Moss sykehus, er et av disse. Et sykehus som det koster 7 milliarder kroner årlig å drifte, som vil måtte trenger så mye mer i basisramma om det skulle monne.

Siden år 2000 har antall sengeposter bare innen psykiatrien blitt halvert. Vi vet at reduksjonen av sengepostene ikke er et produkt av demokratiske prosesser, men av en retningsstyrt økonomi innen helseforetakene. Den mest omfattende nedtrappingen av døgnplasser i voksenpsykiatrien har vært i helseregionen med størst befolkning og størst folkevekst, altså vår region Helse Sør-Øst.

Den siste offentlige utredningen av psykiatriens behov for døgnplasser ble gjort i 1996–97 med stortingsmeldingen Åpenhet og helhet, den gangen konkluderte man med at antall sengeplasser måtte opp. En plan ble lagt for å bygge psykiatrien opp mot 2008. Vi vet at det motsatte skjedde, i dag foregår en stor del av psykiatrisk utredning og behandling nå poliklinisk, altså på dagtid hos en terapeut eller lignende.

Vi vet at både Kalnes og DPS er presset. Vi vet at folk som ber om hjelp ikke får det, og at en fjerdedel av alle dem som får henvisning fra fastlegen ikke får innpass hos spesialisthelsetjenesten. Vi hører historiene om mennesker med selvmordstanker som blir satt på gata fordi de ikke hadde en håndfast plan på hvordan de skulle ta livet sitt akkurat i dag. Vi vet at folk dør fordi de mister plassen sin og blir skrevet ut mens de ennå er så altfor syke.

Moss Avis har båret frem historiene om ansatte i psykiatrien på Sykehuset Østfold føler de ikke får gitt optimal behandling til pasientene. Om de tolv menneskene som tok livet sitt mens de var under behandling ved avdelingen for psykisk helsevern på Sykehuset Østfold. Om det fysiske bygget som huser psykiatrisks avdeling på Kalnes, som er alt for lite og om den økonomiske tilførselen ikke følger det trykket psykisk helsevern opplever fra dag til dag.

– Årevis med kutt og sparetiltak har gjort at arbeidspresset på de sykehusansatte bare har økt og økt. Det eneste koronaen har gjort, er å forsterke en allerede gjeldende trend, sier Anita Talåsen Granli, foretakstillitsvalgt for sykepleierne på Sykehus Østfold. I dette klimaet har opptil 75 prosent av sykepleierne vurdert å slutte etter at virksomheten har passert 1 million overtidstimer.

De som trenger disse overarbeidede sykepleierne blir sendt hjem til kommunene der de bor, som igjen sliter med å ha gode nok tilbud og tjenester for dem som trenger det aller mest, i en ofte så treng kommune økonomi.

Moss kommune vi neste år levere litt bedre tjenester innen psykiatrien, vi skal ha et litt større fokus på psykisk uhelse, på selvskading og på selvmordbekjempelse, men fakkelen må ikke slukke, den må vi bære hele veien – fordi vi har ingen å miste!

Problemene innen psykiatriens er sammensatte, det vi kreve stor politisk vilje og større økonomiske løft for å komme dit vi vil, men med hjelp av medier som opplyser og med et folkelig engasjement som krever å bli hørt av politikere som ønsker å levere, er det håp.