Gå til sidens hovedinnhold

Følg opp Stortingets vedtak!

DEBATT

Benedicte Lund, nestleder i rovviltnemnda region 4, og førstekandidat til Stortingsvalget for Østfold MDG, har et leserinnlegg i Moss Avis med tittelen «Involvering eller ulvemotstand». En del av utsagnene er feil, og må kommenteres.

Lund skriver at «nå er det så godt som ingen dyr på ubeskyttet utmarksbeite i ulvesona. De går på beite innenfor gode gjerder som beskytter godt. De to siste årene er det tapt 4 sau og 2 hunder i hele ulvesona.» Videre skriverLund at «rovviltforliket er bestemt av Stortinget og demokratiet er derfor ivaretatt.»

Stortinget vedtok i 2016 et forlik med et bestandsmål på fire til seks ynglinger av ulv, hvorav tre skal skje i helnorske revir. Ulvetellinga som blei gjort vinteren 2020 viste at man hadde 103 til 106 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge og at 8,5 par ynglet sommeren 2019.

I forliket vedtok Stortinget også et todelt mål for rovviltforvaltningen. Det skal både legges til rette for levedyktige rovviltbestander og for ei bærekraftig beitenæring med allsidig bruk av beiteressurser og levende lokalsamfunn.

Rovviltnemndene er satt til å forvalte rovdyra regionalt i Norge. Eller med andre ord, de er satt til å gjennomføre Stortingets vedtak. I ulvesona er det nemdene i sone 4 og 5 som sammen har denne oppgaven. Det hører her med til historien at Benedicte Lund stemte imot rovviltnemndenes vedtak, altså Stortingets vilje.

Det er riktig at det ikke er registrert tap av sau til ulv i Østfold de to siste år. Dette skyldes to årsaker. Det har vært lite ulv de to siste år. Hobølreviret gikk i oppløsning og lenger øst har det i all hovedsak vært streifulv som har vært innom.

Det andre momentet er at sauebøndene etter mange års erfaring ikke orker å benytte utmarks og ravine/ skogsområder til beite fordi belastningen med å miste dyr blir for stor. Dessuten er etablering og vedlikehold av rovviltavvisende gjerder så omfattende at man heller holder dyra i små innhegninger rundt husa. Derfor blir det lite tap til ulv, mens beiteressursen blir liggende ubrukt og landskapet vil gro igjen, stikk i strid med Stortingets todelte målsetting.

Neste beitesesong kan bli helt annerledes enn de to siste år. Vi ser at innbyggere, beitebrukere, friluftslivet og jakta i Østfold påvirkes mer av ulver fra Aurskog-, Rømskog- Skillingsmark-, Østmarks- og Boksjørevirene. Når i tillegg Deisjø-paret er plassert i Våler, og hannen er kjent for å ha tatt både tamrein og storfe, da den holdt til i Innlandet, er det grunn til å frykte for husdyra i Østfold den kommende beitesesongen.

Lund minner om at «nå er det så godt som ingen dyr på ubeskyttet utmarksbeite i ulvesona. De går på beite innenfor gode gjerder som beskytter godt.» Tenk om det hadde vært så vel. I nedslagsfeltet til Deisjø-paret i Sarpsborg, Våler, Skiptvedt, og Indre Østfold kommune viser tall fra Landbruksdirektoratet at det beitet 8 500 storfe og 7 700 sau og lam der i 2020. Tilnærmet alle storfe og et fåtall av sauene beitet innenfor rovviltavvisende gjerder, og vil være et lett bytte for pågående ulv.

I de store utmarksområde i Hedmark ligger beiteområdene brakk fordi bøndene flytter sauen til andre rovdyrsikre beiteområder utenfor sona, eller holder dyra i små innhegninger rundt husa.

Rovdyrpolitikk er svært krevende, Benedicte Lund. Du anmoder i artikkelen at alle må bidra og akseptere gjeldende politikk. Men det er for mange av forutsetningene fra rovviltforliket og forvaltningen, og ikke minst påstander fra deg i artikkelen som ikke stemmer.

Etter min mening er tiden inne til at Stortinget setter en fot i bakken for å vurdere om intensjonen fra rovviltforliket er ivaretatt. For kunnskapsbygging er Nibiorapporten: Beitebruk i ulvesona - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no) å anbefale.

Kommentarer til denne saken