Hotelluksus som i gamle dager

Dalen Hotel var som et slott da det ble bygget i 1894, og er fremdeles et imponerende byggverk.

Dalen Hotel var som et slott da det ble bygget i 1894, og er fremdeles et imponerende byggverk. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Unik miks av spennende arkitektur, natur og historier om ny giv.

DEL

Den smale veien kveiler seg nedover den stupbratte dalsiden, sving for sving. En kan saktens spørre seg om det noen gang skal ende, og i så fall hvor. Men vel nede i dalen er det bare å slippe skuldrene ned og ta innover seg synet av bratte fjell, blankt vann og Dalen Hotel.

– Hvorfor la man et slott her? kan man undre. For rundt forrige århundreskifte var Dalen Hotel som et stort slott å regne, med rennede vann og strøm. De prominente gjestene strømmet hit, forteller hotelldirektør Peter Kumlin.

Luksushotell

Nye veioverganger og Telemarkskanalen, som sto ferdig i 1892, hadde gjort bygda Dalen til et trafikknutepunkt for både bil- og båttrafikk, men sengeplassene manglet. Luksushotellet som ble bygd i 1894, skulle komme til å lokke mange turister til bygda.

Historien om Dalen Hotel i Telemark er ikke enestående. Blant fjorder og fjell ble mange mektige, prangende turisthoteller reist utover slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900. I dag er anslagsvis 25 autentiske versjoner av dem fremdeles i drift.

– Utover på 1800-tallet ble det mer søkelys på den norske naturen, og interesse for laksefiske og folkeliv. Antall overnattinger økte med bedre kommunikasjon og infrastruktur, og industrialisering bidro til utvikling og bedre økonomi. Dette var luksushoteller sammenlignet med tidligere enklere skysstasjoner og skjenkesteder, sier leder i Norsk Kulturarv, Inger-Lise Skarstein.

Ruver i terrenget

Nå ble for alvor reiselivet profesjonalisert. Kviknes Hotel i Balestrand, Walaker hotell i Solvorn og Hotel Mundal i Fjærland er noen av de andre hotellene som, i tillegg til Dalen, er merket med Olavsrosa, Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke.

– Hotellene krever spesielt mye vedlikehold og håndverkskompetanse. Driverne er ildsjeler, og dette er deres livsstil. De formidler historier og har beholdt ektheten, sier Skarstein.

Det dukker like overraskende opp i landsskapet som det er imponerende, Dalen Hotel. Det gule trebygget ruver i både høyden og bredden med sine verandaer, takutstikk og utskjæringer. Takvimplene blafrer i vinden og dragehodene strekker seg mot himmelen.

– Mystisk-romantisk, vil jeg kalle det. Vi har gjort mye for å finne tilbake til det gamle. Fotografier viser at det var flaggstenger på taket tidligere. Det har vi fått på plass, sier Kumlin.

Særnorske

Og det var nettopp denne typen sveitserstil som gjorde seg gjeldende ved turisthotellene som blomstret opp på slutten av 1800-tallet.

Inspirasjonen ble hentet fra lignende anlegg på kontinentet. Trematerialer var billig, og norske håndverkere behersket byggeteknikken. Sveitserstilen, som egentlig ikke var spesielt sveitsisk, var en miks av arkitektur fra historiske bygninger, skriver Hans Martin Underdal i boka «Tradisjon og atmosfære», om norske trehoteller.

– Trehotellene er helt unike og særnorske. Det er en ellevill sveitserstil med drageutskjæringer og glassmalerier. Inspirasjonen ble hentet ute, men lokale håndverkere slapp til med sin treskjæringskunst, akantusranker og dragehoder, sier Skarstein.

Turbulent tid

Ved Dalen, som ved trehotellene ellers i landet, ble yrende turistliv og storhet snudd til økonomisk uføre og forfall utover på 1900-tallet. Første verdenskrig gjorde slutt på turismen fra Europa, og tyske offiserer inntok hotellet som rekreasjonssted under andre verdenskrig.

Hotellet ble på denne tiden også ribbet for mye av originalinventaret. Etterkrigstida fortsatte med turbulente eierskap, dårlig økonomi og forfall.

– På 1970-tallet var det så ille at det nesten falt sammen, og det ble vurdert om brannvesenet skulle bruke det i en brannøvelse, sier Kumlin.

Ny prakt

Predikant Åge Samuelsen kjøpte hotellet, men heller ikke han klarte å drifte det økonomisk. Derimot har han fått æren for at hotellet igjen ble satt på kartet, og etter et tvangssalg i 1987 ble det gjort et siste forsøk på å få i stand bygningen.

Og etter rundt fire år og 20 millioner kroner, sto hotellet igjen i sin fordums prakt. De opprinnelige 101 rommene hadde blitt til 42, mange litt større enn før. Men som ved åpningen i 1894 er TV på rommet noe du må lete forgjeves etter.

– Vi ser et oppsving i interessen for trehotellene i hele landet. Folk vil ha historier og det unike. Det får de ikke på de vanlige hotellkjedene som alle er like, sier Skarstein.

Artikkeltags