Gå til sidens hovedinnhold

Fordummende kjøttlogikk fra Matprat.no

Matprat.no er en lobbyistorganisasjon for kjøttindustrien, hvis forretningsøyemed er å øke kjøttforbruket vårt, ettersom de tilegnes en sum pengestøtte gitt ut ifra mengden kjøtt vi forbrukere handler i butikkene. Har de da troverdighet i diskusjoner rundt bærekraftig og klimanøytralt jordbruk?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sitt svar på mitt innlegg «Problemet med kjøtt» forteller Matprat.no’s Rebekka Helén Aamaas at mine påstander om forbindelsen mellom kjøttindustrien og klimaendringene er basert på usannheter og manglende fakta. Dette er en kjent taktikk fra en organisasjon som baserer hele sin eksistens på å sørge for at folk opprettholder mest mulig kjøttbasert mat i sitt kosthold. Jeg ser meg derfor nødt til å utdype en del av mine «usannheter» om kjøttindustrien videre i dette innlegget, og man kan som leser selv bruke lenkene til å sette seg inn i fagartiklene jeg henviser til.

Det er ikke overraskende at representanten for Matprat.no påstår at norsk kvegdrift og kjøttforbruk er miljøvennlig og bærekraftig. og det er her lett å trekke paralleller til olje- og energiminister Tina Bru, som beskriver norsk oljeutvinning som miljømessig bærekraftig og samtidig setter stempelet på norsk olje som «verdens mest miljøvennlige fossile drivstoff», uten en tanke om dette blir forbrent på samme måte som all annen olje når den blir eksportert rundt om i verden. Aamaas sikter til forvaltningsorganet Nibio når hun mener at opprettholdelse av beitedyr er viktig for selvforsyningsgraden i landet vårt. Men det blir ikke nevnt med ett ord om at husdyr og fôr til husdyr samlet krever èn tredjedel av totale landområder globalt, som vi finner i denne rapporten.

Aamaas har helt rett når hun påpeker de begrensningene vi har i landet med tanke på tilgang til dyrkbar matjord, som består av cirka 0,9 prosent av Norges landareal i følge denne rapporten. Det hun derimot ikke nevner er at 90 prosent av dette jordbruksarealet brukes til dyrking av dyrefôr i kjøttindustrien. Dermed konkluderer hun at vi best kan nå FN's klimamål ved å konsumere kortreist kjøtt fra dyr fôret opp av korn dyrket opp på jordbruksareal som kunne blitt benyttet til dyrking av produkter til å supplere matfatet vårt, som belgfrukter, grønnsaker og korn.

Det er altså ikke mangel på dyrkbar matjord som er et problem, men at disse arealene er enten blitt omdisponert til å dyrke dyrefôr, tatt ut av drift eller omgjort til beitemark, som er konklusjonen i denne rapporten fra Landbruks- og matdepartementet. Ser vi utover landegrensene blir minst halvparten av all korndyrking globalt brukt til dyrefôr, ifølge denne forskningsrapporten.

Jeg er ingen forsker eller ernæringsfysiolog, men jeg undres når Aamaas påstår at viktige mineraler og proteiner får vi kun fra kjøtt, når man enkelt kan gjøre et søk på Google og finne ut at dette ikke stemmer. Hun sier også at det er lite eller ingenting av næringsstoffer som B-vitaminer, jern og sink i plantebasert kosthold. Derimot viser denne artikkelen, basert på en metastudie i USA, at man kan få i seg mer enn nok av dette. Vitamin B12 får man gjennom produkter som soyamelk, mandel- og havredrikk. Mange tror at vi er avhengige av kumelk i kostholdet vårt, for å få i oss kalsium og jod. Det paradoksale er at dette er næringsstoffer som blir tilsatt i dyrefôret til kua, for at vi igjen skal få i oss dette gjennom melken - noe som altså fint kan erstattes med produkter som soya- og havredrikk. Man kan få i seg alle nødvendige aminosyrer, som er proteinenes byggesteiner, gjennom ulike belgvekster som bønner, linser og erter. Produkter med grove kornsorter, grønnsaker og frukt inneholder tilstrekkelig mengde jern, i tillegg til vitamin C og fruktsyrer, som øker opptaket av jern, sink og andre mineraler. Spiser du et par grove brødskiver hver dag, får du i deg mer enn nok jern, som beskrevet i denne artikkelen.

En annen påstand Aamaas kommer med er at et kjøttbasert kosthold ikke gir noen form for livsstilssykdommer eller ulike krefttyper. Tvert imot er det bred konsensus og sterke beviser innenfor forskning på at kjøttbasert kosthold kan føre til både ulike krefttyper og hjerte- og karsykdommer, en sammenheng beskrevet nærmere i denne meta-studien.

Hvis vi ser bort i fra både de miljømessige og helsemessige argumentene, så står vi igjen med de etiske. På hvilket grunnlag har vi mennesker moralsk rett til å avle opp dyr i fangenskap med ett mål om å ende opp på vårt matfat?

Med dokumentaren "Griseindustriens Hemmeligheter" på NRK, har vi nok en gang fått et grundig innblikk i husdyrenes manglende velferd. Gang på gang er det kommet frem at husdyr lever under forferdelige forhold og lever et kort og smertefullt liv i trange kår, med et kontrollorgan, ment for å sikre dyrevelferd, som viser seg ikke å fungere i det hele tatt. Nok en gang forteller Nortura oss, som i denne artikkelen, at det som kommer frem i dokumentaren er unntak og enkelttilfeller, og at de stadig gjør tiltak "for å bedre dyrevelferden". Det er en kynisk strategi fra en av landet største matvareprodusenter, som åpenbart prøver å skjule at de har hovedansvaret for et system for produksjon av svinekjøtt, som ikke innebærer noen form for dyrevelferd.

Bøndene opplever at prisene på kjøtt blir presset ned, som igjen gjør at de må se seg nødt til å spare inn på dyrenes boltreplass, veterinærkostnader, beitetid etc, for å klare å nedbetale en stadig stigende gjeld. I tillegg har det vært eksempler på bruk av kraftfôr, som ikke bare påfører dyrene kroniske lidelser, forårsaket av en ekstrem vektsrate. Det har også vært eksempler på forurenset kraftfôr, som inneholder giftstoffer, smittestoffer eller kreftfremkallende dioksiner, som via matvarene ender opp med å bli overført til oss mennesker.

At man som enkeltmenneske velger å ikke sette seg inn i kunnskapen rundt kosthold og ernæring, og miljøproblematikken rundt vårt kjøttforbruk, med den hensikt å redusere sitt eget kjøttkonsum, er en ting.

Problemet med Matprat.no er at dette er en form for statssponset kjøttlobbyisme, som gjennom Opplysningskontoret for kjøtt og egg, er betalt av oss forbrukere gjennom avgiftene på nettopp kjøtt. Dette er en ordning som henger igjen fra tidlig på 1900-tallet, den gangen med hensikt å sørge for at det lille vi hadde av kjøttproduksjon i landet ble fortært, for å unngå matsvinn av en dyrebar matvare. I disse dager får kjøttbransjen rundt 100 millioner kroner årlig for å opplyse deg, gjennom Matprat.no, om at det er sunt for både helsen din og miljøet å spise kjøtt. Aamaas skriver i sitt innlegg at min påstand om at drivhusgassen metan har 86 ganger sterkere effekt på global oppvarming, sammenliknet med CO2, er feil. Det er riktig som hun skriver at metan har 28 ganger den samme effekten, men det er utover et 100 års perspektiv. Ved et 20 års tidsperspektiv derimot vil metan ha 86 ganger effekt på global oppvarming, ifølge den samme rapporten hun sikter til. Årsaken er at drivhusgassen metan forsvinner etter et viss antall år, i motsetning til CO2 som varer lenger.

Uansett beregning av tall på utslipp fra kvegdrift, tar det ikke vekk det skremmende faktum at vårt behov for kjøtt og melkeprodukter fra kveg, fører til økning i antall kyr, som igjen fører til økt utslipp av metangass som beskrevet i denne artikkelen fra Cicero, bare her i landet. Å påstå at dette ikke har store konsekvenser for miljøet og økte klimaendringer, avslører en systematisk arroganse overfor all miljøforskning, som trekker klare sammenhenger mellom husdyrhold og klimaendringer, og vitner om en kynisk, profittbasert forretningskultur, her representert ved Matprat.no. Man kan vel spørre seg selv om dette er noe man som forbruker ønsker å bidra til å opprettholde, gjennom sitt kosthold.

Les også

Norsk kjøtt er ikke problemet

Les også

Problemet med kjøtt

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.