Det bygges og transformeres i rasende fart på Høyda. Varnaveien tettes med folk, biler og eksos, og det bygges massivt og høyt. Tidligere var området delt mellom to kommuner, en grense mellom bygd og by, mellom industrihistorie og rik landbrukskultur, mellom Mossefossen og herregårdslandskap. Nå et attraktiv og dyrt boområde med en fersk kommunedelplan, men vi mangler en Høydaidentitet!

Utviklingen av Høyda kommer ofte i skyggen av utviklingen av Moss sentrum. Men bør Høyda konkurrere med Moss sentrum? Skal vi vente på at Sentrum "skinner", før Høyda finner sin form? Bør de ikke komplettere og forsterke hverandre? Det krever politikere som har sans for estetikk, taler innbyggernes sak, og ikke lar Høyda lide under sentrums langtekkelige selvrealisering! Det krever også et innbyggerengasjement, noen som kan ta seg bryet med å lese planprogram og reguleringsplaner, og løfte blikket noen tiår frem i tid.

Hvordan kan vi utvikle Høyda til et attraktivt sted med identitet, som kan ta opp i seg "det urbane Moss", uten å miste innslaget av Norges aller flotteste kulturlandskap med herregårder, vikinggraver, eikealeer og steingjerder?

Med god grunn protesterer vi mot riksvei og jernbanelinjer, men hva kjemper vi for? Er vi (like)glad for alt som bygges og fortettes, muligheten for billige innkjøp, eller har vi tanker for hvordan? Innenfor en radius på en km finnes det et titalls bilforretninger!

Når storhandelen etter hvert flyttes til Årvoll, vil Varnaveien forhåpentlig, over tid, omskapes til glede for gående, syklende, småbarnsforeldre og eldre. Et mangfoldig nabolag hvor det er plass til folk med ulik tykkelse på lommeboka!

Det er mye helse i det estetiske, men påfallende lite offentlig diskusjon om form, farger og arkitektur, særlig på Høyda. I Oslo og andre byer pågår debatten for fullt– i Aftenposten klipper jeg følgende overskrifter fra den siste tiden- «Oslo tåler ikke flere usjarmerende nabolag – lite dagslys, ensartet blokkbebyggelse og dårlige uteområder». «Det bygges nytt på Frogner – forslaget bryter alle særtrekkene ved byen» – sier arkitektnestor Thomas Thiis-Evensen. «Blokka ble for stygg for kommunen – foreslått bebyggelse er så massiv og monoton at den må brytes opp». «Utbyggere av Bjørvika ville kle fasaden i grå stein. Plan og bygningsetaten beordret en rødlig skiferfasade».

Men for all del skjer det en del spennende. Personalpartner mener jeg har fått til et par fine bygg i murstein i Carlbergveien. Det reflekterer det gode arbeidet med et mangfold av mennesker som gjøres ved denne vekstbedriften, men også at de sannsynligvis har en del midler på kistebunnen som de må pløye tilbake i egen virksomhet.

Det pågår en diskusjon om modernistisk/funksjonalistisk vs. klassisk/tradisjonell arkitektur. Det ligger mye penger for utbyggere i å bygge massivt, billig, enkelt og ensidig. Man regner grovt sett en utbygger sitter igjen med 10 – 20000,- pr. kvm. For et kompleks på størrelse med det som nylig er bygd på Høyda, kan en utbygger fort pløye flere hundre mill. inn i bunnlinja. Det bør være mulig å presse volum, estetikk, arkitektur og materialer i fremtidige byggeprosjekter!

Jeg har foreløpig ikke registrert et arkitekturopprør på Høyda. Det vi bygger i dag vil stå i 100 år, og være identitetsskapende for våre barnebarn og oldebarn. Vi trenger en større bevissthet rundt hvilken identitet vi vil skal prege oss. Identitet skapes kontinuerlig i grenselandet mellom bevisstheten om nytt og gammelt, og i grenselandet mellom følelser og fornuft. Smak er en subjektiv greie og det gjør at vi kanskje ikke tør ta diskusjonen og stygt og pent. Vi er nærmest bare glade for at noen vil bygge her.

Hvis vi i det hele tatt ønsker oss en levende bydel på Høyda, bør vi hente inspirasjon fra gammelt og nytt, fra bygd og by, fra gamle og nye innbyggere. Vi bør ha varierte stiler og materialer og et mangfold av farger. De som rusler rundt i Carlbergskogen, mener den minner om Dansk landskap. Kanskje en ide å trekke veksler på Dansk tradisjonell arkitektur, med småbyfølelse. Hva med å hente inspirasjon fra aksen mot Carlberg Gård og Verne kloster?

Den danske byutviklingseksperten Christian Pagh ble nylig sjokkert over det han så av byutvikling i Oslo. Han så de samme svakhetene igjen og igjen - stort, monotont, ensidige fellesområder, lukkede fasader, lite liv, ugjestfrie gater.

Jeg vet ikke hvor arkitektene er i dette. Plan- og bygningsloven krever at våre bygg skal ha visuelle og estetiske kvaliteter i seg selv, og i forhold til omgivelsene. Er arkitektene blitt utbyggernes lydige vasaller, eller er konkurransen om oppdragene så hard at de ikke greier å sette foten ned for det kjønnsløse og ensformige– noen andre former, sprekere farger, variasjon i materialer og takformasjon, noe som kan tiltale følelsene og vekke sansene.

Høyda har for all del mange kvaliteter, men framfor alt enda flere muligheter. Vi trenger større bevissthet rundt fremtidig utbygging. Ekholt Vel vil spille en sentral rolle i årene fremover i det å gi innspill til ulike planer. Så må flere bidra til å ta debatten om det estetiske rundt det som planlegges fremover på Høyda.