Gå til sidens hovedinnhold

Forskjellspolitikken går utover vanlige folks muligheter til å lykkes

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette valget er grunnen til at jeg er engasjert i politikk. Dette valget er et retningsvalg som definerer både hvem vi er som folk og hva vi drømmer om for våre barn og barnebarn. Politikk handler om å prioritere. Om man skal bygge samfunnet på muligheter til rikfolk og maktelite, eller om man skal gi helt vanlige folk mulighet til å forme eget liv og påvirke samfunnet. Norsk politikk deles nettopp her. De pengesterke kapitalistene til høyre, og vanlige arbeidsfolk som jobber for lønn på konto hver måned til venstre. I 8 år er det pengemakta som har fått styre. Høyres kjernevelgere har fått milliarder i skattekutt, samtidig som vår felles velferdsstat har blitt bygget ned bit for bit. Først var det kutt i feriepengene til arbeidsledige. Deretter kutt i støtte til barn med dårlig syn og tannregulering. Videre har både bilstøtta til funksjonshemmede og fysioterapien til brannskadde blitt lagt under velferdskniven til Erna Solberg. Alt for å finansiere kutt i skatten til landets aller rikeste. Senere har vi også fått bekreftet det vi dessverre kunne spå på forhånd: Det er umulig å dokumentere at kuttene har skapt en eneste ny arbeidsplass. Det eneste vi vet er at det har bidratt til å øke forskjellene mellom folk betraktelig. Konsekvensene av høyrepolitikken er det de som er lengst unna beslutningene som merker best. 115 000 barn i Norge lever nå i familier med vedvarende lav inntekt, og tallet har bare økt de siste årene. Dette er barn som ikke kan delta på fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn, fordi de ikke har råd til fotballsko eller har foreldre med bil som kan kjøre. Dette er barn som blir værende hjemme når klassekameraten har bursdag, fordi de ikke har råd til å kjøpe gave. Disse barna har aldri stemt ved valg, men de ville helt sikkert ikke stemt på høyresidas forskjellspolitikk. De trenger en politikk som omfordeler og gir like muligheter uansett økonomisk bakgrunn. Den saken som alltid har engasjert meg mest er kampen for et samfunn med små forskjeller, og store muligheter til alle. Vi fødes inn i ulike familier med vidt forskjellig utgangspunkt, men alle har vi talent og drømmer vi vil leve ut. Det skal ikke være sånn at dine foreldres lommebok er det avgjørende for hvor langt du kan nå i livet. Bare gjennom et en sterk offentlig velferdsstat der de rikeste bidrar mest, der gode universelle velferdsordninger bidrar til å løfte alle, greier vi nettopp det. Å gi alle mulighetene de fortjener. Derfor må vi ha en skole der alle kan lykkes med tidlig innsats, og nok lærere med tid til å følge opp hver enkelt elev. Derfor må vi få ned barnehageprisene, slik at ikke økonomien hindrer barn å delta i fellesskapet. Og derfor må vi styrke velferden med gratis tannhelse og støtteordninger som gir alle muligheter til å lykkes i livet. I 8 år med Høyre og FrP har økende forskjeller og kutt i vår felles velferd vært retningen. Folk i Norge trenger en framtid man kan tro på. Vi trenger en regjering i Norge som får ned forskjellene mellom folk, og gjør livet til vanlige folk bedre. Nå er det på tide at det blir vanlige folk sin tur.

Kommentarer til denne saken