Gå til sidens hovedinnhold

Birger Eriksen – krigshelt etter sin død

Artikkelen er over 6 år gammel

«Ja, ja, enten blir det krigskorset eller krigsrett». Ordene skal oberst Birger Eriksen fra Drøbak ha uttalt da han som kommandant på Oscarsborg 9. april tok beslutningen om at det skulle skytes på Blücher kl. 04.21 9. april 1940.

Under krigen gjorde Milorg i Follo en fantastisk innsats. Motstanden skulle ikke være synlig, og det var blant annet ved hjelp av tidligere ØB-journalist Hermann Sæther at innsatsen etter krigen ble kjent for offentligheten.

Den mest kjente motstanderen mot tyskernes innsats i Norge i vårt distrikt, er oberst Birger Kristian Eriksen. Han var bosatt i Drøbak og noen måneder fra å bli pensjonert, da han som kommandant på Oscarsborg ga ordre til det som er landets mest historiske krigshandling i perioden 1940 til 1945; senkingen av Blücher i Drøbaksundet.

Det skriver Østlandets Blad.

Tvetydig syn på obersten

Begivenhetene 9. april gjorde ikke oberst Birger Eriksen umiddelbart til noen krigshelt i Forsvarets øyne da freden kom. Han ble heller ikke stilt for krigsrett og fikk Krigskorset med sverd, men da han døde i 1958 nærmere 83 år gammel, skal det ha vært som en skuffet mann.


«Han fikk en urettmessig behandling etter krigen. Den staute obersten ble regelrett mobbet. Han ble riktignok dekorert med krigskorset med sverd, den høyeste militære utmerkelse man kan få. Foruten dette var det liten ære å hente», skriver historikeren og forfatteren Aage G. Sivertsen i boken «9. april 1940 – et historisk bedrag».

Les mer om Birger Eriksen her: fakta

Vokste til krigshelt

Etter hvert som årene gikk og de politiske og militære sårene grodde, ble han både blant de militære og menigmann den store krigshelten. Det var helt naturlig at han i 1977 fikk plass i Æreslunden på Vår Frelsers Gravlund i Oslo. Det kom byste på plass i Badeparken i Drøbak i 1975. Den var finansiert med private midler. Forsvarsdepartementet skulle bidra «om det var nødvendig», noe det ikke ble.

Kong Olav foretok avdukingen, det var helt naturlig siden det var begivenhetene på Oscarsborg som hadde gitt kongen, kronprinsen og regjeringen 30 nødvendige timers forsprang på okkupasjonsmakten 9. april 1940, I 1995, 50 år etter at krigen var slutt, kom det på plass en statue av oberst Eriksen på Oscarsborg. I 2008 avduket kong Harald et portrett av Eriksen i Oslo Militære Samfund.

LES OGSÅ: – Er det ordentlig krig nå, far, med bomber og sånn?

Kritiserte regjeringen

Oberst Eriksen var en samfunnsengasjert mann med sterke meninger. Før krigen rettet han kritikk mot regjeringen Nygaardsvold som unnlot å ruste opp forsvaret. Da nøytralitetsvernets fikk en ny form i 1939, ble ikke kommandantens kommandoplass på Håøya fikset.

Da hovedbatteriet med sine tre velkjente 28 cm kanoner ble satt opp i mars 1940, ble ikke batteriets kommandoplass satt i stand. Arbeiderpartiets manglende vilje til å bruke penger på Forsvaret strakte seg så langt tilbake som til 1913, til perioden der militæret kunne tenkes å bli brukt mot arbeiderbevegelsen.

Da alvoret gikk opp for regjeringen var det for sent. Den militære undersøkelseskommisjonen oppnevnt etter krigen fant i sitt arbeid informasjon som ikke var positiv for oberst Eriksen. Det skal ha vært gnisninger mellom obersten og noen av offiserene før og under kampene mot tyskerne. Det er hevdet at sjefen for torpedobatteriet, Andreas «Torpedo-Anderssen», skal ha bedt om skriftlig ordre fra Eriksen før han fyrte av, i hans skrevne notater er det lite som tyder på at det er riktig. Anderssen (59) pensjonert losoldermann, havnesjef, og 13 år tidligere sjef for torpedobatteriet, steppet inn i februar 1940.

 Anderssen fikk i likhet med Eriksen Krigskorset med sverd 19. desember 1945. Den militære undersøkelseskommisjonen mente at oberst Eriksen burde ha utvist større aktivitet. De mente at han ikke bare burde ha skutt mot Blücher, men også i større grad mot Lützow og Emden som etter hvert kom seg unna skuddene fra Oscarsborg og batteriene på land. Det kom også kritikk mot at Eriksen kapitulerte tidlig, Oscarsborg var i tyskernes hender 10. april.

28. desember 1944 ble det tyske skipet Nordvard senket i Mossesundet. I vinduet over kan du se historien om bombingen av skipet, hvor 37 personer mistet livet.

SE OGSÅ DOKUMENTAREN:

Skuddene

Vi er tilbake til kl. 04.21 9. april 1940: En granat har truffet en formast på Blücher, den andre går gjennom ståldekket og skaper et inferno av ild og gir en voldsom trykkbølge.

På Oscarsborg blir det uerfarne mannskapet blendet av det som kan fortone seg som et hav av ild når skuddet går ut av kanonen. På Blücher er det flammer midtskips og forover. Den delvis uerfarne gjengen under kommando av en erfaren kommandant kan registrere at et fundament i kommandotårnet på Blücher er truffet.

Tårnet forsvinner i det kalde vannet, etter hvert følger over 2000 tyskere etter, mellom 600 og 800 omkommer. De har rukket å synge nasjonalsangen. Den høres helt bort til Oscarsborg.

Selv om Blücher var senket, svarte tyskerne med skyting fra Lützow, bombeangrepene kom tettere og tettere, tyskerne hadde lagt til på bryggen på Tollboden og batteriet på Kopås var motstandsløst erobret. Oberst Eriksen valgte å spare lokalsamfunnet for store ødeleggelser. 10. april kl. 09.00 vaiet det tyske flagget vaie på Oscarsborg.

«De handlet på Oscarsborg. Deres plikt var å stoppe angriperen, denne plikt fulgte de, og snudde med det historiens gang. For mindre var ikke innsatsen», har kommandørkaptein og tidligere kommandant på Oscarsborg, Tor Hovland fra Drøbak, skrevet i sin bok «Bli med til Oscarsborg».

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.