Nordmenn går mann av huse for å skaffe seg ved i høst. Mange må kjøpe, mens noen er heldige og kan hogge på egen tomt. Blant dem er Anette Bøhn (60) og Knut Brandrud (62), som anslår at de kommer til å brenne 4500 liter ved i løpet av den kommende fyringssesongen.

Vedhistorien deres begynte på en fritidseiendom i Halden. Stedet har vært i Anette Bøhns familie i 200 år, og for 15 år siden arvet hun det.

Hovedhuset har fått tilnavnet «Tantehuset» fordi de tre Bøhns tre grandtanter bodde der. Renoveringen står de for selv, og prosessen kan følges på Instagram-kontoen @tantehusetny.

– Oppvarmingen av Tantehuset er omtrent helt vedbasert. Vi har tre vedovner i huset, forteller Knut Brandrud.

En av ovnene er en etasjeovn, en såkalt mosseovn fra rundt 1830. På kjøkkenet står en gammel vedkomfyr, og på soverommet står den tredje gamle ovnen.

– En fun fact er at den gamle ovnen på soverommet er rentbrennende. Å lage rentbrennende ovner er nemlig ikke ny teknologi, det ble bare glemt en periode, forteller Anette Bøhn.


Vedstabel med sitteplass

På tomta har de også en grandios vedstabel. Den er nærmest formet som et lite hus, med blant annet sitteplass og flere lag ved innover.

– Inspirasjonen fikk vi faktisk hjemme på Kolbotn. En i nabolaget hadde laget en liten tredelt stabel som vi syntes var så fin, så vi tente på ideen. Vi hadde masse ved liggende og satte i gang, sier Brandrud.

– Vi hadde egentlig ikke lyst til å ta ved ut av stabelen, det ødelegger det visuelle. Men det har vi løst ved å legge veden i flere lag, slik at vi kan ta ved fra baksiden, sier Bøhn.

Veden kommer fra grantrær på tomta som de selv sager opp og kløyver.

– Om vinteren praktiserer vi nattsenking og fyrer opp om morgenen, på kjøkkenet, sier Brandrud.

– Vi har begynt å gjøre det sånn hjemme også. Der fikk vi installert peisovn i fjor, sier Bøhn.

Og som om ikke det var nok, har de også en hytte på fjellet. Den er strømløs og varmes kun opp med peisovn.

Vedbibel

Paret forteller at Lars Myttings bok «Hel ved» fra 2011 er referanseverket. Der har de lært både fyringstriksene og fått innblikk i historien. Kagge forlag sier at boka til nå har solgt i nesten 200.000 eksemplarer.

– Vi har for eksempel lært oss at det gir mye bedre forbrenning hvis vi tenner på fra toppen, gjerne med bruk av tennbriketter, sier Brandrud.

– Og så må man ha god småved til å fyre opp. Bruk en tollekniv til å flise opp kubbene.

Regnet om til 60-literssekker har Bøhn og Brandrud funnet ut at de bruker 75 sekker ved på et år: 30 sekker i Tantehuset, 30 på fjellhytta og 15 i leiligheten på Kolbotn.

Det aller meste er gran.

– Men hvis du har en åpen peis, kan det være lurt med bjørk, den veden spraker ikke så mye. Med lukket ovn er det hipp som happ, sier Bøhn.

Topp eller bunn?

Morten Seljeskog er forsker ved termisk avdeling i Sintef og ekspert på vedovnsteknologi. Han sier at det i utgangspunktet er ikke spiller noen rolle om man tenner på veden i en ovn eller peis fra toppen eller bunnen – så lenge man gjør det ordentlig og ved hjelp av tennbriketter og/eller småved.

– Det som er viktig, er at det faktisk tar fyr. Ikke gå fra ovnen når du har tent på. Pass på de første 15 minuttene, se at det tar skikkelig fyr, formaner Seljeskog.

Grunnen til at det ofte anbefales å tenne på fra toppen, er at denne metoden kan gjøre det enklere å få opp temperaturen i ovnen og ikke minst pipa raskt, slik at trekken og dermed forbrenningen blir god. Også Seljeskog mener det kan være lettere å fyre fra toppen hvis man er uerfaren med vedfyring eller ikke kjenner ovnen.

Hvor mye ved?

For å få opp temperaturen fort er det lurt at veden ikke legges for tett.

– Prøv deg fram, bli kjent med ovnen, råder Seljeskog.

Mengden ved i starten henger naturligvis sammen med størrelsen på ovnen. I en liten ovn er det nok med et par vedkubber.

– Pass på at det ikke stables høyere enn hullene som er i bakkant inne i ovnen. Maks en tredel av høyden i ovnen er gjerne passe.

Når det er fin fyr og startveden nesten er brent ned, er det bare å legge nytt oppå – men fortsatt ikke over en tredels høyde. Sprengfyring, altså at man fyrer hardt med mye ved, kan skade ovn og pipeløp.

Start med gran eller furu

Når det gjelder vedtyper, bekrefter Seljeskog at svært mange sverger til bjørk. Bjørk har høyere brennverdi enn furu og gran og er gjerne litt dyrere. Har man tilgang på flere vedslag, anbefaler Seljeskog å tenne opp med gran eller furu i litt mindre kubber – siden disse treslagene gjerne er billigere – sammen med briketter. Deretter kan man etterfylle med bjørk.

– Når det først er fyr, så gjør det ikke noe at veden er litt fuktig. Opptil 25 prosent fukt går fint når ovnen er varm, men veden må ikke være helt rå. Da går mye varmen med til å fordampe fuktighet fra veden.

Man må også følge med slik at flammene ikke slukner underveis, da blir utslippene veldig mye høyere, ifølge Seljeskog. Å la ovnen ulme er altså ikke bra.

Fuktmåler

Cornelia Koppang Henriksen, kommunikasjonsrådgiver i Brannvernforeningen, påpeker at riktig fyring er avgjørende for å unngå pipebranner. Foreningen er dessuten mer nøye med lavt fuktinnhold enn Seljeskog hos Sintef.

– Man skal ikke bruke fuktig ved. Brannvernforeningens råd er under 20 prosent fukt. Det er en god idé å bruke en fuktmåler. For å måle fukt i veden presses metallpinnene på måleren helt ned i veden på langsiden av veden, sier Henriksen.

Farlig beksot

Videre forklarer Henriksen at dersom ovnen blir overfylt av ved, og man fyrer med lite trekk, dannes det beksot i skorsteinen. Beksot som samler seg opp, kan etter hvert ta fyr.

– Det er kun ved og tennbriketter man skal fyre med, og aldri juletrær, papp og papir, reklame og gavepapir. Reklame og gavepapir inneholder ofte plast som avgir giftige gasser, og som også blir til beksot på innsiden av skorsteinen. Papp og papir gir store mengder røyk og sot, som kan øke faren for pipebrann.

– Så nå kan vi ikke engang bruke litt gammelt avispapir når vi fyrer opp?

– Helst ikke. Vi anbefaler bruk av tennbriketter, sier Henriksen.

– Og juletreet kan vi heller ikke brenne?

– Fyller man peisen eller ovnen med greiner fra juletreet, vil det bli en voldsom varmeutvikling. Treet er gjerne ferskt og har dessuten mye barnåler som kan skape en eksplosiv brann som er vanskelig å kontrollere. Det avgir også giftige gasser og kan føre til pipebrann, fastslår Henriksen.

Ett års tørketid

Selvhogd ved er gjerne ovnsklar etter ett år. Veden som bønder og andre vedprodusenter selger, er også tatt ut ett år i forveien og tørket under tak.

Seljeskog sier at det ikke finnes et enkelt svar på om vedfyring lønner seg rent økonomisk. Det kommer an på hvor mye man må gi for veden, og hva strømkostnaden på det aktuelle tidspunktet er.

– Det er uansett kos med fyr i peis eller ovn. Og du kan jo se på veden som en investering. Den vil aldri tape seg i verdi, slik sett er den nesten som gull.

Brannvernforeningens fyringsråd

1. Det kan være litt ulik måte å fyre på i hver enkelt ovn, les derfor produsentens fyringsinstruks.

2. Bruk tørr ved og god trekk til det har blitt skikkelig fyr.

3. Reguler trekken slik at det brenner med rolige flammer.

4. Legg på litt og litt slik at det brenner med rolige flammer.

5. Bruk aldri tennvæske, bensin eller andre brennbare væsker i peisen eller ovnen.

6. Vedovnens overflate må ikke bli så varm at den antenner bygningsdeler eller annet brennbart materiale. Dersom treverk nær ildstedet er misfarget, er det et tegn på at temperaturen er for høy.

Kilde: Norsk brannvernforening

Brennverdi

Treslagene har ulik tetthet og vekt, og dermed også forskjellig brennverdi (energieffekt). Tommelfingerregelen er at harde tresorter gir mer varme per kubbe, mykere gir mindre.

Harde treslag (målt i kWh per kubikkmeter)

Bøk – 3000

Eik – 2900

Ask – 2900

Lønn – 2800

Rogn – 2700

Bjørk – 2650

Mykere treslag (målt i kWh per kubikkmeter)

Furu – 2350

Svartor – 2350

Selje – 2290

Osp – 2150

Gran – 2150

Gråor – 1900

Kilde: Ved.no

Lønner det seg?

E nergiportalen.no har en «vedkalkulator» der man kan legge inn vedpris, vedtype, fuktighetsgrad og ovnstype, og så vil kalkulatoren regne ut kostnaden per kilowattime. Resultatet kan så sammenlignes med strømprisen på det aktuelle tidspunktet.

På n orskved.no – et fagforum for vedprodusenter – kan man finne ut hvilke vedprodusenter som finnes i nærheten av der man bor.

Ute i distriktene vil veden som regel være billigere enn veden som selges i byer. Den dyreste veden er den som selges i småsekker på bensinstasjoner, ifølge Huseiernes Landsforbund.

morten.abrahamsen@ntb.no