Gå til sidens hovedinnhold

Gratis skolemat til alle

DEBATT

For en tid tilbake gikk det en reklamefilm på TV om en liten gutt som aldri hadde med skolemat. En dag, mens gutten var ute på do, hadde medelevene fylt matboksen hans med litt av maten fra sine egne matbokser. Antar det var flere enn meg som fikk en tåre i øyekroken av nestekjærligheten medelevene viste.

Dette er dessverre hverdagen til altfor mange barn i skolen. Barn som av en eller annen grunn har foreldre som ikke klarer å følge opp godt nok. Kanskje er det sykdom, kanskje er det fattigdom eller kanskje noe annet. Men også disse barna fortjener å få et sunt måltid i løpet av dagen.

Flere skoler har startet med skolemåltid. På Bytårnet skole, for eksempel, var det før Covid-19 et tilbud til alle elever om et gratis skolemåltid midt på dagen. Dette har vært veldig populært og mange elever benyttet seg av tilbudet. Det skapte samhold og sørget for at alle fikk et næringsrikt påfyll midt på dagen. På grunn av smittevernhensyn er det nå satt på vent, men intensjonen er å starte opp igjen så snart det er forsvarlig.

Et gratis skolemåltid må, som på Bytårnet skole, være et tilbud til alle elever. På denne måten unngår vi at noen får påsatt uønskede merkelapper. Det er lett å trekke paralleller til skolesekkdebatten for 1. klassingene. De flotte oransje sekkene som alle førsteklassinger har gått rundt med, et gratis tilbud som er nyttig for alle. De lyser opp og gjør oss oppmerksomme – ikke minst i trafikken. Når kommunene nå har fått større medbestemmelse over hvordan disse midlene skal brukes har Moss valgt å videreføre ordningen, mens Våler bare vil gi sekker til de som trenger det. Tanken er sikkert god, men det kan føre til at oransje blir fargen for fattigdom eller utenforskap. En slik sekk ville ikke jeg gått med. Det samme gjelder skolemåltid. Hvem vil sitte rundt bordet hvor det gis ut gratis mat – hvis dette er behovsprøvd?

Arbeiderpartiet har programfestet at et gratis måltid til alle elever skal på plass i kommende valgperiode. Det vil gi alle mulighet til næringsrikt påfyll – slik at kroppen og hjernen er mer mottakelig for lærdom. Det vil både styrke felleskapet og redusere forskjeller og sosial ulikhet.

Kommentarer til denne saken