Tusen takk for arbeidet dere gjør hver eneste dag. Det å være bussjåfør i dag er ofte en utakknemlig jobb. Som bussjåfør må man gjøre det beste man kan, ut ifra forutsetninger som varierer fra sekund til sekund. Mange har en forstilling om at det kun handler om å kjøre mellom A og B, billettsalg og rapportering, det er en myte som definitivt ikke stemmer! En bussfører havner ofte i andre akutte situasjoner. Da jeg kjørte buss i Oslo måtte jeg hjelpe en gutt som hadde falt av sykkelen, skaffe sjokolade til en diabetiker med føling og ikke minst opptre myndig og bestemt der en passasjer trakasserte en annen. Arbeidsoppgavene er mange, og uforutsigbare!

Vi markerer vår støtte til en yrkesgruppe som ofte blir glemt. De er ekte hverdagshelter, men får alt for sjelden den heder de fortjener. En samfunnskritisk rolle som trosser vær, føre, pandemi og fulle blærer for å bringe deg og meg trygt frem. Vi er inderlig takknemlig for alt dere gjør.

Vi markerer vår støtte til en yrkesgruppe som har mange utfordringer i arbeidslivet. Fysisk og psykisk trakassering på arbeidsplassen, manglende toalettfasiliteter, delt-skift ordninger og viktigst av alt: Risikoen for å bli hardt skadet eller omkomme på jobb.

Bussjåføren sitter i glass og ramme. Ikke som et portrett av en hedersperson, men rent bokstavelig. I Norge er det INGEN krav til kollisjonssikkerhet i fronten av bybusser. Sjåføren er kun beskyttet av vindusglass, plast, tynne metallplater og dashbord. På tidlig 2000-tallet hadde de fleste by-busser kollisjonsbjelke på tvers i hele fronten, hvorfor er disse tatt vekk? Vi mener svaret på dette er enkelt, nemlig innføring av anbud innenfor kollektivtransport. Fylkeskommunen gir i praksis anbudet til det selskapet som leverer et akseptabelt tilbud til lavest mulig pris. Ekstra sikkerhetsutstyr, og et godt arbeidsmiljø for sjåføren må eventuelt busselskapet betale for selv...

En bussjåfør er et medmenneske så husk å behandle våre bussjåfører med vennlighet og respekt. Ikke bare i dag, men hver eneste dag!