Hele Melløs har sunket med 2–3 centimeter i løpet av få år

SYNKER: Melløs fotografert nordfra, med stadionanlegget til venstre og Dyreveien til høyre.

SYNKER: Melløs fotografert nordfra, med stadionanlegget til venstre og Dyreveien til høyre. Foto:

Hele Melløs-området, fra stadion til sjøsiden av Dyreveien, sank med 2–3 centimeter fra våren 2016 til høsten 2019.

DEL

Det viser data fra det en gratis og nettbasert karttjeneste, InSAR Norge, som er blitt tilgjengelig for offentligheten i år.

Dataene hentes inn av en satelitt og bak tjenesten står Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Romsenter.

– Mange områder i Norge beveger seg over tid, men jeg kan ikke kommentere årsaker til at Melløs tilsynelatende synker, sier forsker John Dehls ved NGU. Han har ledet arbeidet med deformasjons-kartleggingstjenesten InSAR, og henviser oss til NVE.

– Hele Moss er et aktsomhetsområde

I NVE blir Moss Avis satt til overingeniør Renfigo Ortega. Vi forteller at en beboer i området har tipset oss om InSAR-dataene, og spør om de indikerer rasfare.

– Hele Moss er markert med aktsomhetsnivå rød. Men man må være forsiktig når man tolker InSAR, understreker Ortega.

Han setter oss i kontakt med en kollega med ekspertise på kvikkleireskred, senioringeniør Ellen Davies Haugen.

ENDRINGER: Grønne InSAR-punkter markerer at terrenghøyden er uforandret, gule punkter en senkning på rundt 10 millimeter i året i perioden 2016-2019.

ENDRINGER: Grønne InSAR-punkter markerer at terrenghøyden er uforandret, gule punkter en senkning på rundt 10 millimeter i året i perioden 2016-2019.

– Ikke grunn til å rope varsku

Hun ser ikke senkningen som et varsel om skredfare, og ser ikke grunn til å rope varsku.

– Om terrenget forandrer seg ved foten av en skråning, er det grunn til å være observant. Eller om det lastes på mye på toppen. Det skjedde ved skredet ved Skjeggestad bru. Men på Melløs er senkingen helt i bakkant av skråningen ned mot Oslofjorden, påpeker Haugen.

Hun spør om det var vært store endringer i området de siste årene.

– Nei, det har vært stort sett uforandret de siste 60-70-80 årene, med et stadionanlegg som åpnet i 1939 og ny tribune etablert rundt 1990. Fire- og seksmannsboliger kom på plass rundt 1950 og Melløs skole tatt i bruk i 1954. I tillegg er det store asfaltflater og for lengst etablerte boliger, forteller Moss Avis.

– Hmmm, jeg kjenner ikke så godt InSAR-teknologien, men senkningen i dette området fra 2016 til 2019 er interessant i seg selv, mener NVE-kvinnen.

Kan skyldes en gammel, stor myr

– Moss Avis fortalte så sent som i fjor om et gjentakende synkehull i et fortau rett nord for området?

– Det har ikke NVE fått melding om. Det er kommunens domene. Og et synkehull kan eksempelvis skyldes lekkasjer i vannledninger og at jorden vaskes bort under asfalten.

– Ifølge en artikkel i Moss historielag var det aktuelle området en stor, ubebodd myr på andre halvdel av 1700-tallet. Kan det ha noe å si?

– Ja, det kan være forklaringen. I et gammelt myrområde vil terrenget bruke opptil 100 år på å sette seg og bli fullstendig sammensatt, forklarer Ellen Davies Haugen.

– Men når et stort boligområde som dette synker, og om det ikke synker helt jevnt, så vil det kunne oppstå setningsskader på bygninger, påpeker hun.

Ukjent for kommunen

– Vi har noen sprekker i skolebygningen. Men jeg har vært rektor her i bare fire år, og jeg har ikke registrert spesielle endringer i disse årene, sier Anne-Grethe Moe på Melløs skole.

Hun henviser oss til eiendomseier, det kommunale eiendomsselskapet MKEiendom. Så vi forklarer om InSAR-datene når vi spør daglig leder Bengt Olimb:

– Har det oppstått setningsskader på Melløs skole, på Melløs stadion eller på andre bygninger i området som MKEiendom kjenner til...?

– Nei, dette var relativt ukjent for oss. Vi har selv flere ansatte som bor i området, men som heller ikke kjenner seg igjen i dette, svarer Olimb, og fortsetter:

– Det vi vet, er jo at selve kunstgresset på Melløs stadion har satt seg over tid, men det mener vi skyldes feil fundamentering. Tribuneanlegget på Melløs stadion har i perioder hatt vannlekkasjer som man antok skyldtes setningsskader, men det har ifølge mine opplysninger hengt igjen siden byggeperioden og fra bygget var nytt, dette er ikke noe som har kommet nå.

Melløs

Melløs, boligområde sørøst i Moss. Første gang nevnt skriftlig i 1368. Da var det en stor gård som strakte seg helt til Mosseelva ved Storebro. Værne Kloster fikk Melløs i gave fra Norges kansler Ivar Vikingsøn på 1400-tallet. Melløs var fullgård i 1593, men lå øde flere ganger på 1600-tallet.

På 1800-tallet ble Melløs en storgård, eid av Gerner-familien, en av byens rikeste menn. Store deler av eiendommen ble solgt unna på slutten av 1800-tallet.

I 1917 kjøpte Moss kommune resten av eiendommen og startet aldershjem i hovedbygningen. Senere er eiendommen bygget ut med Melløs stadion, Melløs sykehjem, Melløs bo- og servicesenter og barnehage.

I 1947 startet Moss Boligbyggelag med de første "Selvaag-husene": de 6 gule husene som fortsatt ligger sør for Melløsparken. I 1954 var Moss Boligbyggelags første store prosjekt, en rekke firemannsboliger på Melløs, ferdig utbygget.

Kilde: Moss byleksikon

Artikkeltags