(Ås Avis): Politikerne i Viken bestemte i september 2020 at fra og med opptaket 2021 er det nærskoleprinsippet som gjelder for inntak i videregående skole.

Fram til i år har landets største fylke, bestående hovedsakelig av de tidligere fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, vært delt inn i elleve inntaksområder med karakterbasert inntak. Nå har elevene rett til å komme inn på den skolen som ligger nærmest der de bor og som tilbyr den linjen de har søkt seg til.

Høyre er et av partiene som stemte mot nærskoleprinsippet, med begrunnelsen at de begrenser valgfriheten til elevene. Forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) og stortingskandidat Roble Wais (H) møtte 16 år gamle Henrik Bastiansen, som de mener er et offer for de nye inntaksreglene til videregående skole.

– De fleste av elevene kommer nå inn på sin nærskole, der det tidligere har vært fritt skolevalg. Henrik er en av dem som er født i et uheldig år og er rammet av den nye ordningen, sier Wais (H) til Ås Avis.

Henrik Bastiansen (16) fra Ås kaller systemet urettferdig.

– Rådgiveren min på skolen sa at jeg trolig kom på nærskolen, og da søkte jeg på min nærskole, Frogn, på business. Andrevalget mitt var salg og service på Vestby vgs. Jeg kom ikke inn på førstevalget, men jeg kom inn på nærskolen min Frogn, på salg og service. Jeg fikk linja jeg hadde som andrevalg, men på feil skole, sier Bastiansen.

Bisarre utslag

– Ordningen med fritt skolevalg i det nye fylket Viken har gitt ganske bisarre utslag, der en del elever får en annen skole eller linje de har ønsket seg. Man tillegger nærskolen flere poeng slik at det er lettere å komme inn der. Det betyr at i gamle Akershus, for eksempel, er det mange elever som er vant til å velge skole i nærområdet, men får nå ikke lov på grunn av adressen sin, sier forskning og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Derfor mener Asheim at det nye opptakssystemet ikke gir mening.

– Det går utover mange elever. Det ser sikkert fint ut på et excel-ark i fylkeshuset, men det går utover mange elever i skolehverdagen. På videregående skal du begynne å spesialisere deg også. Da er det veldig rart å overkjøre de ønskene som en 16-åring har.

Frustrerende system

– Vi mener at vi skal sette enkeltelev foran systemet. Venstresiden gir ikke dem tilliten til å velge den skolen de selv ønsker. Det synes jeg er veldig rart, sier Wais.

Asheim mener det kan være mange grunner til at man ønsker å velge en annen skole enn nærskolen.

– Noen velger det bort på grunn av et dårlig miljø. Det er ikke bare et ønske om en linje. Mange kan ha hatt dårlige år på barne- og ungdomsskolen og ønsker å få en ny start. Det er også et element med trivsel, sier Asheim.

Asheim mener det ikke er det rart at Fylkesråden for utdanning i Viken sier at opptaket fungerer kjempebra, siden mange har fått innvilget førstevalget sitt.

– Det er jo ikke så rart siden rådgiverne, som i tilfellet med Henrik, sier at han må søke på nærskolen sin, da kommer han inn.

Kjipt

Bastiansen forklarer at flere av kompisene hans har søkt andre skoler og linjer utenfor nærskolen.

– Den ene kompisen min fikk ikke skoleplass før to dager før skolestart. Da fikk han melding om at han kom inn på studiespesialisering på Frogn og han hadde ikke søkt linja eller skolen. De har bare funnet en plass til han, sier Bastiansen.

– Det er veldig kjipt siden du kanskje har gledet deg til å bli kjent med andre elever fra andre kommuner. Den muligheten er ikke like stor som tidligere, sier Wais.

Vil endre reglene

Asheim sier at Høyre vil endre på opptaksreglene fra og med høsten 2022, slik at de unge får større påvirkning på hvor de ender opp som videregåendeelever.

Det er faktisk noe som er avgjørende for det valget vi går inn i nå også, fordi rødgrønn side sier at dette er noe som fylkene skal fortsette å bestemme. Mens vi sier at dette er for dumt og at dette må elevene få bestemme selv, sier Asheim til Ås Avis.


En suksess

Siv Henriette Jacobsen (Ap), fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken fylkeskommune svarer på kritikken fra Høyre i en e-post til Ås Avis:

– Nærskoleprinsippet har så langt vist seg å være en suksess. Flere elever kommer inn på førstevalget sitt og flere elever får skoleplass. Vi har stor elevtallsvekst i Viken med 1000 flere elever i fjor og 500 flere elever i år. I praksis vil det bety at det kan ha blitt lettere å komme inn på noen tilbud og vanskeligere å komme inn på andre. Vi er opptatt av at alle elevene skal få like gode muligheter for å fullføre og bestå videregående opplæring. Det gjør vi best gjennom inntak etter nærskoleprinsippet. Det bidrar til å utjevne karakterforskjeller på skolene og tar hensyn til elevers reisevei. Denne ordningen bidrar også til å opprettholde et bedre skoletilbud over hele Viken.

– Elevene kan fritt søke de utdanningsprogrammene og skolene de ønsker, men blir prioritert til nærskolen. Og de kan ha flere ulike nærskoler avhengig av hvilket utdanningsprogram de ønsker å gå på. I år var det flere som kom inn på primært ønsket utdanningsprogram enn på samme tidspunkt i fjor, og færre sto uten et tilbud tidligere i august, enn det som var tilfelle i fjor. Vi har også mottatt langt færre klager enn det har vært tidligere. Nærskoleprinsippet en ny ordning, og vi vil høste erfaring fra dette inntaket og gjøre forbedringer i ordninger der det er behov for det.

– Vi får økt elevvekst i Viken i årene som kommer. Mange kan derfor oppleve at nåløyet for inntak på enkelte skoler har vært noe trangt i år. Det betyr et økt behov for bygging og oppussing av skolebygg. Derfor skal vi investere 12,3 milliarder kroner i skolebygg de neste årene.