(Nettavisen) Grensehandelen tar av. Fra fjerde kvartal 2018 til fjerde kvartal 2019 handlet nordmenn for 17,6 milliarder på dagsturer til utlandet - en økning på 15,1 prosent på bare ett år og den høyeste omsetningen noen gang, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Noe av forklaringen er avgiftene på alkohol i Norge og Sverige. En halvliter øl har for eksempel 15 ganger høyere avgift i Norge - en kartongvin koster fort 200 kroner mer enn i Sverige.

Avgiftsnivået sørger for eksport av arbeidsplasser og avgiftsinntekter, og gir økt risiko for folkehelsa, samtidig som det er et politisk tabu i Norge å diskutere avgiftene, mener direktør for handel i Virke, Harald Andersen.

- 17,6 milliarder i grensehandel er et enormt beløp. Sverige er med dette Norges fjerde største dagligvareaktør, så dette koster AS Norge dyrt. Å ikke gjøre noe med det synes jeg er arrogant, feigt og kunnskapsløst, sier Andersen til Nettavisen.

1 krone i Sverige - 15 i Norge

Nettavisen har sett nærmere på alkoholavgiftene i Norge og Sverige. Forskjellene er så store at bare avgiften på en ølboks i Norge kan utgjøre hele prisen til kunden på et tilsvarende produkt solgt i Sverige (det er ikke regnet inn valutaforskjeller her - en svensk krone koster 0,96 norske kroner).

Svenske alkoholavgifter (25 % mva kommer i tillegg):

Øl over 2,8 volumprosent alkohol: 2,02 SEK pr. liter

Vin 8,5 - 15: volumprosent alkohol: 26,18 SEK pr. liter

Kilde: Skatteverket.se

Pristest av grensevarer: Her er varene du absolutt ikke bør handle i Sverige

Norske alkoholavgifter (25 % mva kommer i tillegg):

Øl: 3,7-4,7 volumprosent alkohol: 22,40 NOK pr. liter

Vin/øl fra 4,7 til 22 volumprosent alkohol: 5,01 kr per volumprosent og liter

Kilde: Skatteetaten.no

En flaske vin (0,7 l) med 13 volumprosent alkohol vil ha en avgift på 18,3 svenske kroner, mens tilsvarende avgift i Norge er over 46,5 kroner. En treliters vinkartong får da en avgift på 137 kroner i Norge og 78,5 i Sverige.

En boks med en halv liter øl som holder 6 volumprosent alkohol har en avgift på 1,01 svenske kroner i Sverige - I Norge er avgiften 15 norske kroner.

- Hamstrer og drikker mer

Andersen peker på at den politiske responsen på grensehandel i både Danmark og Sverige har vært å sette ned avgiftene.

- Det er ikke logisk at man reiser fra et monopol til et annet for å handle. Alle politikerne sier de er opptatt av polet som et alkoholpolitisk instrument. Med åpne øyne sender de folk over grensen for å handle på Systembolaget, sier Ingunn Jordheim, generalsekretær i vin - og brennevinleverandørenes forening.

Andersen viser til Finland. Mange finner reiste tidligere til Baltikum eller Sverige for å kjøpe sterkøl, men etter at finnene fikk sterkøl inn i dagligvarebutikkene, økte avgiftsinntektene, mens konsumet gikk ned, ifølge Andersen.

- De kjøpte mindre, fordi de sluttet med hamstringen. Vi erkjenner at det kan være fornuftig med særavgifter på varer vi ønsker at Ola og Kari skal bruke mindre av, men det er et øvre nivå før de virker mot sin hensikt. Der er vi nå. Med så stort avgiftsgap handler vi mye mer av disse varene i utlandet enn vi ville gjort dersom vi ikke dro over grensen for å handle dem.

Rører ikke avgiftene

Regjeringen står imidlertid fast på å holde avgiftene på dagens nivå.

- Avgiftsnivået bidrar til å dempe konsumet i Norge, så det er en balansegang mellom rett avgiftsnivå og alkoholpolitikk. Det er mange år siden Høyre har prioritert nedsettelse i alkohol-avgiftene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til Nettavisen.

- Dersom avgiftene ikke skal endres, hvilke andre tiltak mener regjeringen kan bremse handelslekkasjen?

- Det er andre skatter og avgifter vi mener det er viktigere å prioritere å få ned.

Grensehandelen øker før jul: Nå vil svenskene senke ølprisen

Ifølge statsråden er netthandel et langt større problem enn grensehandel med alkohol.

- Det viktigste nå for å få grensehandelen ned er at 350-kronersgrensen blir tettet, så det blir stengt for momsfritt smågodt kjøpt på nett fra Sverige, til glede for for norske butikker og kiosker. I tillegg er vi i gang med å utarbeide et grensehandelsbarometer, så vi kan følge utviklinga over tid. Vi snakker vi med SSB om dette nå - monitorering er vesentlig, sier Røe-Isaksen.

- Virke og Vin- og brennerileverandørenes forening hevder at folk hamstrer og dermed kjøper mer alkohol enn de ville gjort ellers når de drar over grensen for å handle?

- NHO mat og drikke har nettopp kjørt det samme argumentet. Og det er selvsagt interessant om vi har god dokumentasjon på det. Det har vi ikke så langt.

- Det renner milliarder ut av polet

Næringsdepartementet har satt i gang arbeidet med et «grensehandelsbarometer». SSB opplyser til Nettavisen at de i januar for første gang vil komme med grensehandelsstatistikk nedbrutt på varegrupper - som inngår i bestillingen fra departementet. Da kan vi for første gang få mer konkrete tall på hvor stor lekkasjen er når det gjelder alkoholholdige drikkevarer.

Det er klart flertall i Stortinget mot å senke alkoholavgiftene. Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talskvinne i FrP, sier til Nettavisen at partiet ønsker å få avgiftene ned mot svensk nivå, men regjeringen er tydelig mot dette.

- FrP har ingen troverdighet i dette spørsmålet etter seks år i regjering. De har ikke en gang prøvd å foreslå noe som kan få KrF litt på glid, sier Ingunn Jordheim i Vin - og brennevinleverandørenes forening.

Hun er heller ikke imponert over arbeidet som er gjort med kartlegging av problemet så langt:

- Hvis ikke næringsministeren er klar over hvor stor grensehandelen med alkohol er, er det nedslående. Han burde bidra til at vi får salgsstatistikk fra Systembolaget - da hadde han sett at det faktisk renner milliarder ut av det norske Vinmonopolet – og at vin og brennevin er sentrale lokkevarer for all grensehandel.

Avgiftsnivået i Norge bidrar ikke til å dempe konsumet, men til å stimulere til grensehandling, mener hun.

- Svenskene får all verdiskapningen, avgiftene og arbeidsplassene og sikrer sitt eget monopol mens norske politikere sitter og ser på og er helt tafatte, sier Jordheim.

Grensehandelen truer norske arbeidsplasser og næringer, og det er ingen vei utenom å justere avgiftene, mener Andersen i Virke.

- Vi må se på hva som er riktig nivå. Man må få en utredning for å balansere hensynet til arbeidsplasser og folkehelse, i stedet for å pleie det dogmatiske standpunktet at vi skal ha verdens høyeste avgifter. Og det gjelder ikke bare alkohol. En firepakning med sukkerfrie Pepsimax koster 29,90,- i Sverige, mens summen av avgifter i Norge er langt over 30 kroner. Det henger ikke på greip.